torsdag 8. mai 2014

Festlige tider II - enhjørningen møter multitasker'n







NIB utfordrer fortsatt, og temaet er som nevnt i forrige innlegg "Festlige tider".

Barndommen innhentet meg litt forrige uke idet jeg fikk en gassballong i bursdagspresang. Det var den første siden jeg var liten, de var alltid så dyre, og det var så sjelden mamma eller pappa syntes det var en god idé å gjøre en slik investering. Jeg husker enda den fineste, en blå papegøye med halefjær i mange farger, med metallicfinish og greier... 







Og så, uten å vite at jeg ønsket meg det, lever jeg plutselig med en flott rosa enhjørning i stua! Jeg er muligens inhabil, men må si det er den fineste gassballongen jeg har sett. På en tacky måte, ja, men likevel. Mesteparten av dagen seiler den rolig rundt på vinden fra vinduene, med en serviettring som "anker"/katteleke. Her om dagen overrasket den meg på kjøkkenet, og en annen dag på soverommet. Kattene klarer enda ikke å plassere lyden av enhjørningvinger i taket.









Når det pøsregner og er surt ute, er det ingenting som å varme opp kåken med en god runde baking. Eller en vårrengjøring. Eller begge deler litt om hverandre. Selv om det altså flyter over av festlige anledninger i mai, gir jeg ikke helt slipp på mine sunne matmuffin-eksperimenter (nok et eksempel her), og tenker at det å ha det festlig på alle måter kan kombineres med god samvittighet og et og annet havregryn.

 





Så, denne helgen kjørte jeg full omorganisering av kjøkkenet (med vasking. Salmiakk og greier. Det var så eks-renholdsarbeideren Snåsakokken fikk en tåre i øyekroken), mens jeg bakte tre nye matmuffinvarianter. Og jommen har vi ikke makroner igjen fra forrige runde også! Hvilken mai-luksus!



 



Skal lage eget innlegg om muffinene, med tilnærmet oppskrift. Snarlig. Spesielt den ene versjonen, med røkelaks (den skulle gå ut på dato hvert øyeblikk - perfekt å få brukt den til noe!), søtpotet, squash, fennikel, selleri og cheddar var jeg veldig fornøyd med. Hva som befant seg i de andre får du lure på til jeg får skrevet om dem, moahaha!










Både etasjefatene og de små blad-asjettene ble kjøpt på Indiska i sin tid. En av mine yndlingsbutikker fortsatt. Muffinsformer kjøer jeg stort sett på Åhlens eller IKEA, husker ikke helt hvor disse er fra. Samme som putene i daybeden, altså. Åhlens og IKEA all the way der også. Puten i stolen skuler litt bort på dem innimellom og syns de er litt vel nymotens. Den kjøpte jeg brukt fra moren til en kompis










De søte antikke kinesiske figurene er riktig frivole i sin skog av muffins og makroner, syns jeg... Tror de virkelig har funnet sitt rette semi-syndige element.






 



Melis har full kontroll både på enhjørning, kinesere og bakst. Det beste hun vet er å ligge så nærme som mulig når jeg holder på med noe, aller helst nesten utenfor kanten.


 

 


 
 



Makrell er en liten tøysekopp, og får lov til å lukte på men ikke smake. Regelen er at maten ikke er hennes før den står på gulvet - men  da er det til gjengjeld full gnafsebonanza. Favoritten hennes er fremdeles havregrøt, men cottage cheese/kesam har seilt opp på en solid andreplass i det siste. Muffins er hun foreløpig skeptisk til - kanskje sanser hun at det er noe muffins med hele greia?
 








Det blir altså ikke festligere enn man gjør det til selv. En fin ballong hjelper godt på vei.

onsdag 7. mai 2014

Festlige tider - bursdagskakevraket




Jeppsann! NIB utfordrer igjen, denne gang er tema "Festlige tider" , og jommen sammenfalt det ikke ganske greit med at jeg uansett tenkte å vise dere litt fra bursdagen min. Skulle du sett! Mai er jo en eneste lang festlig tid, så det er greit å få tørrtrene litt i slutten av april.




Havregrøten på morgenen er hellig, selv på bursdag. Men litt ekstra pynt er på sin plass, så jeg fikk meg et 35-tall i lemoncurd og en moderat haug overraskende gode jordbær. En venninne hadde sendt en liten pakke i posten, der den lille stearinlyskaka fulgte med. Et koselig lyspunkt på morgenen. Snåsakokken sov lenge, så grøten ble en liten solo-feiring før bursdagstrening (som er kliss lik som vanlig trening, men det høres mye festligere ut, gjør det ikke?). Pakket opp noen pakker og leste noen kort - i min familie er det på morra'n det skjer!




Familien fikk seg et aldri så lite selskap -  barnebursdag style, yeah! Alt gikk litt utforbakke med maten denne dagen, se blant annet hva kaka holdt på med før jeg klarte å (sånn omtrentlig) redde den:




Fint å vise litt av blemmene også på bloggen, syns jeg. Merk de flotte flekkene som allerede har kommet seg på duken (når stua er full av gjester som skriker etter kake, er jeg ikke den som tyner bildestunden for lenge, og da blir bildene som de blir. Uformelle, men viser det som var der. Sånn røffli).




Vi kjørte pølsefest før kakene, det var da så vidt ikke Snåsakokken sved potetmosen (som han har laget 100 000 ganger - han er jo ikke kokk for ingenting). Da ostekaken (som han også har laget 100 000 ganger før) skled til alle kanter og måtte reddes den også, sto vi egentlig bare å lo av denne dagen der alt vi egentlig kan gjøre i blinde ikke funker. Jeg klarte med et nødskrik å ikke kælve geléen i vasken, vaniljesausen smakte konge, og makronene var supre.




Bløtkake-reddingen foregikk rett før gjestene kom, og når en av "konstellasjonene" ringte på fem minutter før avtalt tid (hallo? Hvem er klar fem minutter før? Her er tidsregimet nøye regulert, og hvert minutt teller), ble kaken varm mens vertinnen vertinne-multitasket, så den stakkars kaninen ble en stresskanin med smeltende ballonger og relativt ustabile omgivelser. Vi kaller den "rustikk". Rustikt er kult. Dessuten var smaken upåklagelig. Deilig med vaniljekrem blandet i kremen, og med banan, rørt blåbær og aprikoser inni.


Plenty med seigmenn og nonstop og annet snop er standard i bursdag. Og makroner har sneket seg inn på menyen etterhvert som jeg har fått kick på å bake dem. Stort sett alltid nye varianter, stakkars familie og venner må finne seg i prøvekaninlivet. Vellykkede kombinasjoner denne gangen, lager et eget innlegg på det tenker jeg.




Litt leking med maten og med bordpynten (en flekk på duken? Nei nei, det er bare Kanivar som tok kvelden etter at Kandreas var litt uforsiktig med brevåpner'n) er vi aldri for gamle for. Noen venner hjalp oss med å spise opp kakerestene, og en og annen seigmann:




Hvordan ser egentlig nonstop ut når man legger dem i et glass vann? Ganske pent, faktisk, men selve nonstopen ble litt traurig. Og skal vi være begeistret over fargespillet, eller bekymret for at vi faktisk spiser dette? Hem hem.




Kaniner, ass, med én gang vi snur ryggen til bare holder de på. Bortsett fra han lille uskyldige på sidelinjen, da... Eller så er han ikke så uskyldig som han ser ut til, men er i realiteten en ekte kikker?




Bursdagstiara av - et år til neste gang. I mellomtiden er det kun lov til å bruke de regulære tiaraene, selvsagt.


lørdag 3. mai 2014

Barbeint barberspeil



Å jadda! Noen av dere vet hvor innmari lang tid det kan ta å finne et passende barberspeil. Et lite tilbakeblikk viser at det er over to år siden jeg begynte å kikke. På disse to årene har jeg beleilig "glemt" at speilet skulle være veggmontert, og vips tillot jeg dette søte speilet å snakke til meg. Direkte fra Cadiz i Spania (litt eksotisk) og den flotte butikken Zara Home (mindre eksotisk - men i betydningen "dette speilet kan bli ditt idag") - og ikke knuste det i kofferten eller noe!



Se hvordan det glatt sklir inn i sitt nye habitat! På sine smekre andeføtter står det støtt og fanger stadig nye inntrykk i sin (tidvis) blanke overflate.



Lenge siden hjørnet ved vasken har hatt sin plass i rampelyset. Snåskokken kjører fortsatt sitt "gammeldagse" høvelregime, og er fornøyd med "designavdelingens", som vil si min, innsats så langt. Han fikk til og med en liten egen bolle til barbersåpen sin, som er fin nok til at den også kan stå fremme.



Godt dere endelig får se hvor alvorlig vi tar tannhelsen vår, forresten. Tannbørster nu til dags, de er så high tech at jeg mistenker at de snart skal begynne å snakke til oss og tilby oss "regulær". "skånsom" eller "turbo"... Vi har en slags intern konkurranse på hvem som har flest sirkler og rektangler med rare semi-harde partier inni busten, akkurat nå leder Snåsakokken, for jeg går stadig etter farge, og mister heller high-tech-poeng.



Det er en liten skrue på baksiden, så speilet kan tippes forover og bakover for barbermessig perfeksjon. Snåsakokken har ikke sutret i et eneste øyeblikk over at det ikke er veggmontert, så da kan speilet foreløpig stå trygt med begge bein plantet godt på flisene...