Hopp og sprett og hurra!

Jepp! Et hopp av gangen, og vips er det dags for min favorittdag igjen: bursdag! Så da har jeg ikke tid til å skrive mer her nå, for jeg skal spise bursdagshavregrøt og gå på bursdagstrening og pakke opp noen pakker og gå bursdagstur i parken! Wheeee! Håper du får hoppet ut en tur du også, plutselig er sola borte, og hvem vet når den kommer tilbake igjen?

Back to basic

Jepp! Påsken er over, og fin var'n. Her handlet den for det meste om mat og snop, selvsagt. Rent bortsett fra generell begeistring og bejubling av vårspretten og årets første dager i t-skjorte, da. Så nå blir det litt brutalt for oss over-stuffa kyllinger å gå tilbake til hverdagens semi-askese, men det må altså til.

Jeg holder alltid en knapp på den såkalte "cold turkey"-metoden, eller kan den kalles "cold chicken" eller kanskje til og med "cold bunny" nå i påskesammenheng? Den går kort og godt ut på å kutte tvert, og ikke engang vurdere en gradvis nedtrapping. Vi snakker nemlig seriøs sukkeravhengighet her tror jeg, og en generell tendens til å spise til magesekken skriker om nåde. Kombinert er ikke de to tingene noe som funker noe særlig lengre enn en kanpp ferieuke - iallfall ikke for meg.

Vi hadde nemlig egg både her og der, med fri tilgang og hyppig påfyll gjennom påskeuka. "Pippi-hullene" i treet på badet hadde vært tørre i lengre tid, så det var litt stas at det endelig var noe å hente der. Mon tro om det ikke vil være det litt oftere i fremtiden også, men kanskje litt mindre ting?

Dette året forsøkte vi oss på et såkalt "fellesegg" som Snåsakokken og jeg skulle dele på. Da er det lett å miste oversikten over eget "bidrag", skal jeg si deg! Hohoho...  Stort var det også.

Etter mye eksperimentering med plassering, endte vi opp med å legge det bak baren, slik at vi måtte ta en bevisst omvei hver gang vi skulle snause oppi der. Da det lå på sminkebordet, som jo er hovedgjennomfartspunkt til alle destinasjoner i leiligheten, skjønte vi begge at det gikk utforbakke, og at vi måtte flytte det snarest. Godt vi har (litt) selvinnsikt...

Igår var altså første dagen uten godis whatsoever og med fornuftige porsjonsstørrelser. Selv om selskapserter og fisk jo kan defineres som godis av noen. På den ene siden hopper kroppen allerede av lettelse, og er helt tydelig glad for å være tilbake til hverdagen. Men sukker-abstinens-hodepinen er på plass, og som den gode og fleksible selvmedisinerer jeg kan være, kompenserer jeg seff med kaffe enn så lenge. Det er tross alt grenser for hvor ubehagelig man skal gjøre ting for seg selv.

Påskekyllingene i salaten er forresten laget av egg og kremost, med gulrot og pepperkorn som dekor. Ikke mitt påfunn, men noe jeg fikk av vaskedama på Elixia, av alle ting. Hun er supersøt, og vi slår alltid av en prat, og sender innimellom med hverandre en liten oppmerksomhet hjem.

Håper din påske var happy-bunny-super, og at våren tyter inn i kropp og sjel og gjør alt litt lysere og lettere for deg også!

Eggeggegg!

Jepp! Alle harer gleder seg, for snart erre påske! Yeah! Etter et par års ulike påskefadeser (HER ser du året da påskeharen var bortreist og de var utsolgt for drageeggene til Anthon Berg, og HER leser du om påsken da påskeegg var utsolgt og jeg endte opp med kurv istedet), er jeg ute i gooood tid, og påskeeggene både til meg og til andre er klare som...vel...påskeegg.

Så raskt ute var jeg at jeg ikke rakk å ta bilde av innholdet engang før sløyfebånd var på! Kameraet var akkurat fremme før eggene spratt avgårde til Posten, faktisk. Sprett sprett, ut i verden med dem! Og i år skal jeg love deg at det er drageegg i samtlige. Det store gyldne egget blir her hjemme, du kan jo gjette hvem det er til?

Meg, selvsagt! Ingen er mer inne i varmen hos påskeharen enn Påske-Kaniita. Det skal sies at ikke alt innholdet er godis i år, kanskje dere får dere en liten kikk oppi i løpet av påskeuka? Før jeg har vært oppi, vel og merke.

Det blir Oslopåske på oss i år, det er egentlig veldig deilig. Byen er stille og rolig, fortauene er ferdig feiet, og motorsyklene er skinnende og klare for alt. Også er det egg, da. Vi glær oss!

Trans-aplantisk verdenshekledømme?

Her om dagen gikk en drøm jeg ikke visste at jeg hadde i oppfyllelse: to heklede apekatter dumpet ned i min ringe postkasse! Lykke i knudrete apeform!

Planen er å lære meg å hekle selv etterhvert, men stadig vekk er det andre prosjekter som skyver Prosjekt Verdenshekledømme nedover på lista. At andre kan hekle, er jeg seff derfor ekstra glad for, og når noen attpåtil har lyst til å hekle noe for meg helt gratis fordi jeg syns det hun heklet var fint - ja, da smelter jeg rett og slett...

Men, skulle du sett!? Som skottene viser det seg at apekatter ikke har stort under sine luftige gevanter. Og jommen er de ikke søte transe-aper begge to! Godt innenfor gjennomsnitts-ape-størrelse ser de ut til å være også, men det er jo vanskelig å si i slapp tilstand selvsagt. Tenk å sitte å hekle et par bittesmå apeballer? Det må være toppen av kunstner-tilfredsstillelse.

Frisk dekor på den lille hatten syns jeg. Det er altså nå det blir vanskelig, siden den ene skal være en presang til det som kun kan kalles en uheklet apekatt av en mann, mens den andre skal flytte inn på kontoret mitt. Hvem skal bo hvor? Hvordan vil de trives fra hverandre? Det er nok godt for dem å få litt input i ikke-trans-miljøer også, for ikke å snakke om i apefattige miljøer. Men det er altså utrolig kinkig å lande på en beslutning angående omsorgssituasjonen fremover!

Søte er'rem lell! Og for dere hengestolinteresserte (jepp, søk etter hengestoler dominerer i forhold til hvem som kommer seg inn på bloggen "tilfeldig") som liker hengestolen min: nå la jeg merke til at Åhlens har en til salgs som ligner sånn på denne at den er på grensen til å være en kopi. I naturfarget, sort eller rød. Så da har du sjansen til å henge du også! Yeah!

Elvis has entered the building

Oh yes. Det er den tiden av måneden da cravings står høyt i kurs, og rovdyret lurker rundt hvert hjørne og hvert skap. Når Snåsakokken skal på butikken, og spør om jeg skal ha noe, og middagen tar form etter hvert som jeg ikke klarer å bestemme meg, og sier "ja takk, alle fire". Igår ville det altså si at jeg, til mine allerede innkjøpte lammepølser, fikk lyst på potetmos med vanlig potet og søtpotet, smør og fløte og roquefort, med frossenerter og selskapserter til (nå klarte Snåsakokken å finne det flotte sammenslåtte produktet "frosne selskapserter", så han tok en råsjans, og kom unna med det med plusspoeng). Anyways. Det var altså en sånn kveld igår, at jeg stappmett (på relativt tilfredsstillende mat) satt der som en fordøyende slange i daybeden, men likevel kunne kjenne tanken på banan komme svevende fra sidelinjen... Banan?! Og vafler... Og peanøttsmør... Elvis-vaffelen var født.

Siden Snåsakokken også virket positiv til ideen, tenkte jeg det var like greit å lage nok røre til flere runder, og vips fikk jeg dette halvårets mest dekadente frokost denne søndagen. Røra er basert på tre egg, en most banan med en sprut sitronsaft i, en drøy dl lettrømme, en knapp teskje vanilje-ekstrakt, hakkede salte/ristede cashewnøtter, en dæsj sukker (ikke så mye, banan er jo ganske søtt), omtrent 50g smeltet smør med 1-2ss peanøttsmør rørt i under avkjølingen, siktet hvetemel og siktet speltmel med en knapp teskje bakepulver rørt i (slumpemengde mel ut fra ønsket konsistens. Du kan seff bruke grovere meltyper, som jeg selv også vanligvis ville gått for, men denne gangen var poenget å dra frem det litt mindre sunne med vilje, moahaha!), og melk.

Sånn jeg pleier å gjøre det, blander jeg først alt det våte som ikke er melk, så whosher jeg oppi mel til det blir litt tricky å røre. Likevel rører jeg til det ikke er klumper. Så tilsetter jeg melk, litt etter litt, til konsistensen er sånn som jeg husker den fra gamle slektninger på stølene i Valdres. Tykk-tynn liksom. Hvis du er i tvil, er det loppemarkedsesong, så du kan spane på vaffelrørekonsistenser både her og der hver helg fremover. Korpsmammaer og -pappaer kan det der. Røra står forresten i romtemperatur og sveller i minst 20 min før steking er aktuelt, gjerne lengre. Etter den ene platen jeg bevilget meg igår kveld (lykkelig fortært i badekaret), klarte røra seg fint i kjøleskapet til idag. Og vil klare seg godt i et par dager til (hvis den ikke er spist opp lenge før, da).

Som frokostvaffel, gikk jeg "all out", eventuelt samtidig "all in", og kjørte full Elvis Style. Crispy baconbiter og bananskiver! Nam! Sliter litt med å finne min indre amerikaner, og klarte rett og slett ikke å få lyst til å helle sirup over det hele, så jeg landet på en liten bolle vaniljekesam som jeg klattet over underveis. Elvis hadde nok bifalt det hvis vaniljekesam hadde vært en mulighet i hans dager. Tipper jeg.

Med grapefruktjuice og sort, sort kaffe er alle næringsgruppene for søndager behørlig dekket, vil jeg påstå. Yummy! Radioen er på, og jeg spanet opp et "Innsikt" jeg ikke hadde lest enda. Med en slik start er dagen allerede god, så nå tar jeg resten på strak arm.

 

God søndag til deg! Husk at det enda ikke er for sent å vri opp noen plater Elvis-vafler for å redde dagen!