Å, jadda! Årets interiørhappening her i huset må være at min drømmebanan endelig er i hus! Lykke i gyllen bananform!
Lenge lenge har jeg siklet på den i Jonathan Adler-sjappa, men ikke kunnet forsvare å bruke masse penger på noe som strengt tatt ikke er så nyttig. Bortsett fra at den kan brukes som vase, da, så da er den litt nyttig likevel. Uansett: det var på Jonathan Adler i New York at pris og omstendighet endelig falt på plass, og bananen fikk seg håndbagasjeplass på Norwegians dreamlinerfly til Oslo...
Jeg kan se og se på den, fra alle vinkler og i ulikt lys. Den føles til nå som verdens nyttigste ikke-spiselige gullbanan. Og enda har jeg ikke testet den som vase engang! I akkurat tre sekunder var det tema hvorvidt gull og kobber egentlig går sammen, men så skar logikken gjennom, og fortalte meg at en gullbanan aldri aldri kan bli feil, og passer inn i enhver omgivelse.
I Jonathan Adler-butikken så jeg storebroren til denne bananen, enda litt mindre nyttig, men så stor og fantastisk! Den er nå min drømme-drømme-banan, og selges ikke i Norge. Og koster mer enn skjorta. Men, men, det er godt å ha noe å strekke seg etter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar