Antioksidantmuffinen - en liten revolusjon i kakeform?

Mørk sjokolade = sunt. Hvorfor er det stort sett usunt med sjokoladekake da? Hvorfoooor? Stort sett handler det om sukker og smør, sukker og smør. Hva skal en stakkars sjokoladeelsker gjøre? Mekke seg en sunnere variant, selvsagt!

Planen var da å utvikle en antioksidant-tjo-bing-muffin, men jeg glemte å putte espresso i røra (da hadde den vel vært så sunn at den hadde hoppet til Elixia helt av seg selv). Det jeg imidlertid puttet oppi var:

4 egg
verdens minste dæsj sukker (for å få vispet opp eggene til en slags fluffy eggedosis)
220 g 70% sjokolade
1 dl melk
40 g smør
1 dl cottage cheese
2 ss vaniljekesam
6 dl (ish) blandede melsorter (fiberbyggmel, sammalt spelt, havremel, havregryn, ca 1 dl hvetemel, sammalt rug)
2 1/2 ts bakepulver
kardemomme
klype salt
cayennepepper
2-3 dl frosne blåbær (målte ikke, men tok oppi en såkalt "passe mengde". Feel it!)
1 dl hakkede hasselnøtter
1 dl hakkede valnøtter

Først visper jeg eggedosis, så smelter jeg smøret og heller melken oppi der. Når det neeesten når kokepunktet, tar jeg blandingen av varmen, og smelter sjokoladebitene i smørmelken under stadig omrøring. Sjokoladeblandingen blandes inn i eggedosisen. Jeg blander det tørre og vender det inn i det våte. Cottage cheese og kesam er jo sånn tørr-våt, og puttes i etterhvert den også. Blåbær og nøtter poppes oppi helt til slutt, og så smekkes røra oppi muffinsformer av din prefererte størrelse. Jeg bruker stort sett et muffinsbrett med 12 (smurte) fordypninger, og putter overskuddsrøra i papirformer (lett å tine i microen uten papir rundt). Jeg steker dem på 175 grader (men så har jeg en teit, ren varmluftsovn, da. 200 grader hadde sikkert vært supert i en normal ovn (en sånn som jeg ønsker meg.)) i 12-15 min, test med en pinne. Bedre med litt for lite enn litt for mye steking, de hviler jo og greier, og fortsetter å steke seg selv selv etter de er tatt ut.

Konsistensen er seff ikke som i en vanlig sjokoladekake, den er atskillig grovere og noe mer kompakt. Men smaken er super; sjokolade, blåbær og nøtter blir sjelden feil. Og neste gang smeller jeg som sagt oppi espresso også, da blir det antioksidantparty. Hvis du liker "amerikansk-søte" ting, er dette ikke kaka for deg.

Energimessig og slik de "ligger i magen", er disse muffinene ypperlige før, under eller etter trening. Eller sånn innimellom på en ekstra lang arbeidsdag. Ta den med i veska frossen, og innen du skal spise den er den tint og happy. Funker også bra som kveldskos hjemme, lunken med en klatt vaniljekesam på. Mmmmm...

Banana Bliss

Å, jadda! Årets interiørhappening her i huset må være at min drømmebanan endelig er i hus! Lykke i gyllen bananform!

Lenge lenge har jeg siklet på den i Jonathan Adler-sjappa, men ikke kunnet forsvare å bruke masse penger på noe som strengt tatt ikke er så nyttig. Bortsett fra at den kan brukes som vase, da, så da er den litt nyttig likevel. Uansett: det var på Jonathan Adler i New York at pris og omstendighet endelig falt på plass, og bananen fikk seg håndbagasjeplass på Norwegians dreamlinerfly til Oslo...

Jeg kan se og se på den, fra alle vinkler og i ulikt lys. Den føles til nå som verdens nyttigste ikke-spiselige gullbanan. Og enda har jeg ikke testet den som vase engang! I akkurat tre sekunder var det tema hvorvidt gull og kobber egentlig går sammen, men så skar logikken gjennom, og fortalte meg at en gullbanan aldri aldri kan bli feil, og passer inn i enhver omgivelse.

I Jonathan Adler-butikken så jeg storebroren til denne bananen, enda litt mindre nyttig, men så stor og fantastisk! Den er nå min drømme-drømme-banan, og selges ikke i Norge. Og koster mer enn skjorta. Men, men, det er godt å ha noe å strekke seg etter.

Ta-ta-raaaaaa: Kitchen Aid at last!

Lenge lenge, så altfor lenge, har jeg drømt om min helt egne Kitchen Aid. En hvilken som helst kjøkkenmaskin der jeg slipper å holde vispene hadde vært et stort steg fremover, men at den ser bra ut i tillegg er jo ikke akkurat irrelevant for meg. Hallo. Det er snakk om dama som plukker bil og motorsykkel kun basert på farge og form. Flaks, da, at miksmasteren konka rett før vi skulle holde førjulsbrunch i desember?

Da Til Bords i tillegg hadde saftig tilbud (Salg? Sa noen salg?) på Kitchen Aid, var den ikke lenger "uforsvarlig tulledyr" men bare "relativt overpriset, men mulig å forsvare". I tillegg hadde de den i en saftig turkis farge... "Hvem er jeg til å skulle la denne sjansen passere?", tenkte jeg da, og dro fram Elixia-musklene og tok den tunge esken med meg på bussen.

Se så fint den skled inn på det julepyntede kjøkkenet! I grevens (eller var det grevinnen og hovmesterens?) tid var den vasket og på plass, og klar for å ta i et tak i anledning brunch.

Kjærlighet ved første visp, kan man si. Så effektiv. Så vakker. Så fluffy eggehvite og eggedosis... Må bare venne meg til den litt i forhold til vispetid og hastigheter og slikt, men jeg er nå iallfall i gang. Og slipper å ha en arm opptatt til miksmaster underveis!

Lett hypnotisk er den også, denne Kitchen Aiden. Får bare lyst til å kose med røra (men obs obs, vente til vispen har stoppet). Koooose!

Rett skal være rett, første bakverk laget med denne måtte være makroner. Laget en julevariant som ble ganske så god (men estetisk ikke de flotteste jeg har sett, tror nok jeg og Kitchen Aid må bli venner før konsistensen er på topp). Kanel og nellik i selve makronen (samme grunnoppskrift som her), også laget jeg en multeganache basert på puré av frosne/"friske" multer, fløte og hvit sjokolade. Så vidt jeg husker skvisja jeg litt sitron oppi også, og raspet litt sitronskall.

Selve makronene luktet pepperkake da de var i ovnen, hehe! Og smakte fint av jul. Godt med litt syrlighet i multefyllet syns jeg.

Batch nummer to var et forsøk på sjokolade med sitron- og ingefærfyll. Verdt å notere seg fra dette eksperimentet var at sitronen regelrett drukner ingefæren, og at jeg neste gang må ha i så mye ingefær at jeg ikke tror det kommer til å bli godt engang. Tok oppi en gaaanske stor chunk denne gangen (i hvitløkspresse oppi sitronfyll likt som jeg laget her og her), såpass mye at jeg tenkte det skulle bli litt overkill faktisk. Men skulle du sett; sitronen tok rotta på'n!

For de av dere som har lurt på hvorfor jeg poster så sjeldent om dagen, kan dere se frem til hyppigere posting fremover, altså. Lover. Har vært bortreist, og jobbet en del. Til gjengjeld har det blitt med meg en hel del bloggverdige ting hjem fra det store utland. Oooooh!

Innendørs hagefest på soverommet?

Jepp! Jeg er sikkert ikke den eneste som er ekstra opptatt av lys innendørs når det er mørkt og kaldt ute. Tenkte å vise dere en liten godbit som fikk være med i kofferten fra Cadiz. Bitte-bitte-små kinesiske papirlykter i alle de fineste fargene! Oooooh!

Soverommet har vært et "lysmessig utfordret" rom en stund, og jeg har egentlig kun fokusert på stemningsbelysning til nå. På tide, da, å få på plass nok et punkt med stemningsbelysning? Mange stemningsbelysninger små kan vel til sammen utgjøre en eller annen form for brukbar nyttebelysning? Hvem bryr seg, egentlig. Jeg bestemmer, og mener at det er mer enn tilstrekkelig.

Mens jeg venter på å komme over min nyervervede terskel der det å gå ned i boden (der verktøykassa ligger) virker som et uoverkommelig prosjekt, er lampene enn så lenge drapert litt rundt på gjenstandene på kommoden. De skal egentlig henge løst oppunder skråtaket, over de samme gjenstandene.

 ...men jo lenger jeg venter, jo finere syns jeg de er der de er nå. Akk, de typiske i-lands-dillemmaer!

Se så fint de lyser! Får litt sånn "hagefest-i-dukkestørrelse"-følelsen, jeg. Det blir som med kattunger og babypinnsvin på internett - bitteliten er alltid en vinner. Nommin!

Kjenner at jeg ikke gidder å gå i boden og hente krokskruer, men heller koser meg med koselig lys og en kopp varm sjokolade. Jeg liker min så dekadent at den nesten går av seg selv (70% sjokolade til melken ikke takler mer), med litt cayennepepper og kardemomme. Med håndvispet krem. Smaker best rett etter jeg har vært på trening - kritthvit samvittighet som kler snøen der ute. Mmmmm!

Pass opp for alle istappene der ute, forresten, det var en og annen dødsfelle å se langs takmønene... Kom deg inn i varmen og skru på stemningsbelysningen din!