Påskeharen er min venn!

Hurra for påskeegg! Eller mer presist i år: påskekurv. Påskeharen fortalte nemlig at det har vært tørke hva angår store påskeegg, særlig ille har situasjonen vært på Grünerløkka og omegn - akkurat der påskeharen har sitt eggshoppingsterritorium. Oh noes!

Men haren er ingen rådvill pingle, og reddet seg inn med å putte en påskekurv i kurven istedet. Det er en billig filtkurv fra TGR, som er "pimpet" opp med restestoff og små fugler og blomster. 

Alt godteriet fikk plass. Enda godt påskeharen ikke slo seg til ro med et tilgjengelig men bittelite påskeegg!

Småfuglene har også inntatt stua nå på våren, og påskeharen har pyntet med små familiemedlemmer. Det pipes og hoppes over det hele. Kaniita kribler i vårmagen, og vil gå i fargerike klær og ha på bananøredobber.

Kaninene er fra TGR og var nesten gratis. De matchet vasen fra IKEA perfekt! Og de lysegrønne kommer snart til å matche skjenken på syrommet, den er nemlig vårfrisk og grønn når Handy-Kaniita blir ferdig med penselen. Fuglene er fra Rice, og også tilnærmet gratis. Det er kun når alt legges sammen at man merker det i lommeboka. Og hvem gjør vel det?

Nå står offerlammet i ovnen, det dufter hvitløk og urter, og jeg gjør meg klar til å preppe sjokoladefondanten og fruktsalaten. Påskelivet kunne vært verre...

Svenske takter på kjøkkenet?

At gult er hot i påsken er ikke akkurat noen bombe. Men da jeg fikk en bukett tulipaner av den lokale tyrker'n på hjørnet, var den grønne vasen jeg bruker som standard allerede i bruk. En vase fra soverommet og en fra stua trådte villig til, og viste seg å matche Tiffanylampen perfekt. Og vips: svensk påskestemning i gult og blått!

Den hvite vasen med forglemmegei på ble kjøpt på Fretex for 15 kroner. Et kupp! Den ene blomsten er litt ødelagt, men hvem bryr seg? Det syns ikke med mindre man stirrer vasen i senk.

Innimellom er det gøy å prøve noe nytt. Har siklet på denne økologiske colaen en stund, og siden det er ferie slo jeg til og kjøpte en testflaske.  Det sier jo seg selv at "Curiosity Cola" vekker nysgjerrigheten?

Nostalgien slo umiddelbart inn: den smaker cola-is! Og eventuelt også som den gamle versjonen av Bugg-tyggegummi med colasmak. Mmmm! Iskald med isbiter i...

Dessuten er flasken "vaseverdig", og kommer til å bli konvertert snarlig. Et par ranunkler oppi der vil bli som balsam for vår-yre øyne!

Den turkisblå vasen er forresten fra Åhléns (salg, selvsagt). Og pensjonistfaktoren på kjøkkenet opprettholdes som seg hør og bør med tre ulike duker fra mine besteforeldre. Yummy! Lag på lag med deilig håndarbeid.

Andre vårtegn på kjøkkenet er at blad-asjettene kryper frem fra skapet. De liker seg best med snaskeaktige godbiter på. For anledningen får en liten sushilunsj duge.

Sushi er forøvrig den eneste fisken Snåsakokken liker, så vi bør egentlig prøve å spise det enda litt oftere. Slik det er nå, går det i perioder. Etter en lang sushifri periode, kommer vi plutselig på at det eksisterer, og spiser det annenhver dag til vi glemmer det igjen.

Og som vanlig får ingen blomster stå i fred. Idag er det Makrell som meldte seg frivillig som blomsterpike. Tulipaner skal både studeres, luktes på, og ikke minst slikkes rene på alle kanter. Renere tulipaner enn dette tror jeg ikke finnes akkurat nå.

Håper påsken din er god! Her pusler vi avgårde i svært bedagelig tempo, iallfall.

Påskeprat

Etter et helt års langtekkelig venting, er Høna Bente yr som en påskehare. Endelig er påsken her, og hun kan skinne og få den oppmerksomheten hun fortjener. Yeah! Og hvilken bedre hangout enn radioen, egentlig? For meg er P1 i bakgrunnen, Påskelabyrint og andre nøtter, fjellvettregler og kvikklunsjtips, som symboler på en ultimat og trygg familiepåske på hytta. Nå skal P1 få dure i vei her hjemme i byen og lage stemning sammen med Bente. Det er bare å finne seg i at ikke alle låtene er på ønskelista. Men spiller de Åge Alexandersen, dras pluggen ut - uavkortet!

Alt som har med egg, kylling eller begge deler er litt ekstra påskete, og får innpass her uten ytterligere forklaring. Har fått kick på "pailøs pai", altså alt som skulle vært oppi paien, men uten paideig. Nam nam! Ovnsbakt omelett kunne være en mer presis betegnelse, men det er det pailøse pai-uttrykket jeg er ute etter.

Påskeliljene er i hus, og vi har så vidt begynt å tenke på hva som skal plantes på parsellen i år. Sevjen i de lysegrønne fingrene stiger altså så smått, men fingerselvfølelsen er fremdeles ikke på topp. Det er tross alt under en uke siden en såkalt "hardfør" potteplante tok kvelden her.

Deilig med Oslopåske i år, selv om det sved litt å takke nei til hyttetur. Det må jo kunne kalles et luksusproblem? I påsken er det stille og rolig i mesteparten av byen (der det ikke er Inferno-festival), og jeg planlegger en hel del rusling ute for å snuse på våren (som skal komme for fullt, har jeg bestemt). Kanskje en tur på kino? Treffe noen venner. Og Snåsakokken, som jeg jo treffer stadig vekk siden vi bor sammen, men sjelden får rolig slække-rundt-tid med flere dager i strekk.

Det er ikke dags for påskeegg før til helgen, men i mellomtiden hender det en og annen skål står fremme. Skademinimering her i huset vil si: siden alt som er i en skål på samme tidspunkt går med i dragsuget/magasuget, er det lurt å ikke ha for mye oppi av gangen.

Påskeharene fra etter-påske-salget ifjor venter tålmodige som tente lys på å bli nettopp tente lys. Kattene nyter som alltid de friske blomstene, og Melis avslører nok engang sin ikke-fullt-så-hemmelige Ferdinand-identitet. 

Ikke bare lukter blomstene godt/interessant/spennende/provoserende, de står i det vannet som sannsynligvis smaker best i hele leiligheten. Det vil si: alt vann som ikke er i vannskåla, er digg, og må drikkes med én gang ingen ser. Og noen ganger midt i glaninga. Man skulle tro at spisse torner er en viss turn-off, men det er mulig det bare gjør vannet enda mer attraktivt. Det er uansett et bedre alternativ enn penselvannet som jeg tok Makrell i å slurpe fra her om dagen. De kattene vet ikke sitt eget beste alltid.

Nå var det også såpass lenge siden siste skade at det var på tide å gjøre en innsats der. Heldigvis kuttet jeg av tommelfingertuppen sammen med broccolien. Et velplassert plaster er jo litt "meg". Nå må jeg bare slutte å mose tommelen inn i alt mulig. 

Under en uke til påskeegg! Yeah!

Gatelangse gleder

Selv om vinteren tviholder på sitt iskalde grep om byen, nekter vi i "Michelinmannforeningen" å holde oss innendørs! Jepp, vi nekter plent! Istedet går vi ekstra lange turer, innpakket i lag på lag med ull og kaninlue med ørevarmere utenpå. Vinter'n kan ta seg en bolle! Evt en snøball.

Fornøyd med meg selv driver jeg til og med og finner gater jeg ikke har sett før! En dag klarte jeg å gå meg bort, som jo virkelig er en favorittsituasjon. Hurra! Ok, så skjønte jeg hvor jeg var igjen etter tre minutter, men likevel: kryss i taket!

Innimellom kan det dukke opp små overraskelser. Hvem trenger ikke en leirbjørn i treet sitt? En statementbjørn?

Om ikke lenge flytter pip-pipene inn her, tenker jeg. Etter at mini-istappen har smeltet.

Den eneste hendelsen som kanskje kunne fått meg til å flytte fra Bjølsen og badet og resten av leiligheten, er hvis noen hadde kastet et av de supersøte gamle husene i dette området etter meg. Men sjansen for det er vel omtrent som sjansen for at vi får to tropesomre på rad i Norge. Eller egentlig som sjansen for én tropesommer.

Et godt bilde på kampen mellom vinter og vår er istappenes fremvekst og tilbakegang. Disse istappene i et tre med små grønne skudd drypper i sola, men er for kalde til å smelte helt. Så de bare henger der og ser kule ut, og drypper kalde dråper i hodene (og i nakken) på forbipasserende.

Vinter-Vår: 1-1. Og vi står stille litt til.

Drømmeporten er full av krumelurer og sikkert skikkelig gammel.

Det er noe med håndtverket og detaljene som få tar seg tid til nu til dags, dessverre. Jeg drømmer meg tilbake til den estetiske biten av "gamle dager", med klær og det hele - men setter uhorvelig pris på de fremskrittene som faktisk er fremskritt, og ville på ingen måte ha ønsket meg en tidsmaskin. Vel... Kanskje bare for en uke?

I "Michelinmannforeningen" er det strenge retningslinjer som oppfordrer samtlige medlemmer til å innta rikelig med næring for å hindre unødig varmetap. Om mulig skal næringen inntas innendørs mens kinn og nesetipp sakte prikker til liv.

Med ny giv kan Michelinmennene så gå ut og møte vinteren med ny giv. Winter, eat your heart out! Moahahahaaa!

Et annet av "Michelinmannforeningens" statutter fremhever betydningen av en og annen velplassert svipptur innom koselige forretninger, for ytterligere konservering av krefter og hindring av varmetap. I slike situasjoner kan også uniformen justeres for maksimal vintermotstandskraft. Det er like katastrofalt å bli for varm og klam (og deretter kald, så k-k-k-kald) som å bli nedkjølt.

Innimellom slumper man til å finne ting som gjør at livet dessverre ikke kjennes fullt så komplett lenger.

Vi som har kuttet drastisk i klesshoppingen, kan alltids drømme...

...og le av ikke-akkurat-godbitene.

Verdens første Jehovas vitne? Ingen åpnet dessverre denne gang, familien så Nytt på Nytt og spiste taco.

På Bjølsen ligger en supersøt barnebutikk som heter Svovel Fabrikk og Butikk. Bokforsidene er litt mer spiffy enn de var i min barndom på det sleske 80-tall.

Når jeg går forbi Bjølsen Bakeri er jeg hjemme hvert øyeblikk, og selv en dreven Michelinmann kjenner at det rykker i varmefoten, og at det aller beste med å være utendørs om vinteren er å komme inn igjen!

Inne er det alltid vår.