Jul i stua

Jingle bells! Jingle bells! Og hei hvor det går, her pyntes og jules det i forrykende tempo! Med årgangsjulesanger på og idag også med begges familier i hus, pipes julen inn (heter det fremdeles "pipe" selv om gjøken sier "ko-ko"?). Hadde egentlig tenkt til å slenge meg med i desemberutfordringen til NIB, men var litt for treig i avtrekkeren og ble istedet fanget i den gode stemningen - et av mange luksusproblemer her hjemme.

Gjøkuret fikk seg en liten make-over, og viste seg å være et ypperlig midtpunkt for hengende dyr og kuler. Når gjøken starter, får julepynten virkelig bein å gå på, og fyker nedover i forrykende reinsdyrtempo...

Statuett-mannen tok på julestasen, og øvde på slipsknute i en liten evighet før han sa seg fornøyd. Vi kan nyte synet av nisselua både forfra og bakfra, slik er det med velplasserte speil.

Julekuler og minidiscokuler fungerer perfekt sammen! Det ble litt sånn kombimetallhkjørnet, dette, med kobberlampen og både gull- og sølvkuler.

Julestjernen står seff på et kattesikkert sted, det er visst en hel del av juleplantene som er giftige for katter, og med slike beiteglade puser som Melis og Makrell tar vi ingen sjanser.

Hver lille nøkkel og utstikker brukes til å henge opp et lite juledyr eller en fin kule. Selv elefanten slapp ikke unna nå i adventstiden, og måtte finne seg i å få en julekatt i snabelen. Tror han egentlig syns det er litt koselig...

På Til Bords fikk jeg kjøpt de siste fire lilla lysene de hadde. Har fått med meg at det har vært en slags tørkesituasjon hva angår lilla stearinlys, og at noen mener at vi bør penses over på andre farger enn lilla. Men en pensjonistspire som meg er vond å vende, og tviholder på tradisjonen. Nå gjenstår bare å huske å tenne dem på disse søndagene...

Det er ikke bare stearinlysene som juler seg til her i stua, selv Kartell-lampa fikk seg en ekstra høytidsspiff med et par supre juledyr. Høyt henger de, glade er de! *Så glad er de, så glad er deeee, de svinger seg i kretsen og neeeeei-er og buuu-kker!*

Det juler seg til

Det er ikke så lett å henge med i svingene alltid, når nærbutikken ligger litt bak i løypa. Men for noen få dager siden byttet de ut sommerplakatene med noen med bilder av pepperkaker på, og da var det på tide å ta hintet og hoppe rett inn i advent.

(Ja: disse bildene var fra slutten av november). Heldigvis kan vi alltid stole på tabloidene i slike tvilstilfeller, og om de ikke innfrir har vi alltids julemarsipanen...

Så! Bare å brette opp ermene, altså, og spa opp "juleposen" fra boden. Der er det mye rart, og Snåsakokken er helt konsekvent på at det ikke er lov å åpne den engang før 1. desember. Men når kalenderen faktisk skulle være ferdig i god tid før 1. desember, snek jeg ut kalenderjuletreet mamma sydde til meg i min glade fjortistid. Og lukket lengselsfullt posen igjen enn så lenge, til sukk fra små reinsdyr og engler og kuler.

Det er egentlig så enkelt at det blir ekstra genialt, dette 3D-treet. Små ringer er festet på to av sidene, slik at pakkene som festes i dem gjør at treet står stødig som et...vel...tre. Forutsatt at du er over middels gjennomtenkt når du velger ut hvilke pakker som festes hvor, vel og merke.

Årets pakker er nesten utelukkende fra vår rimelige venn av en butikk, TGR. Hurra for små morosaker, en hel del nyttigsaker, og den påkrevde andel snop! Fordelen med denne butikken er også at man alltid ender opp med å kjøpe minst en ting man ikke trengte også, og at det sjelden koster mer enn 20-30 spenn. I år ble denne utskeielsen en flott flamingohatt som Snåsakokken kan bruke på scenen når han spiller konsert med bandet sitt.

...Ved nærmere ettertanke går nok ikke flamingohatten i "ikke-trenger-kategorien" likevel. Får stikke innom der en annen dag og ta en kikk...

Det var kos å kjenne julestemningen sige på mens jeg satt der med de små pakkene, umedgjørlige teipbiter og julemusikken på. Men det ville jo ikke vært noen overraskelse for meg å åpne pakker jeg selv har kjøpt og pakket inn? Og Snåsakokken er definert motstander av kalendere for folk som ikke er hjemme hele adventstiden (som vil si oss). Nei, treet tok seg en tur i posten til en god venninne. Da blir det overraskelse hver dag. Så fremt ikke hunden hennes spiser det opp, da, han spiser det aller meste.

Ble det kalender på deg i år, da? 

Aldri så galt at det ikke er godt for noe

...og denne gangen ble det kjempegodt! I bloggenes verden er det lett å anta at folk lykkes med bakst og hus og hjem på heltid, men de gjør ikke det. Og hva er "å lykkes" uansett? Heldigvis har jeg valgt å innvilge meg selv og alle andre en riktig generøs "knotekvote".

Jeg klumser og feiler ofte - like a pro (se HER for eksempel). Og noen ganger (men ikke alltid, altså, tro meg) blir resultatet av feilen at jeg finner ut noe helt nytt, kanskje noe jeg aldri hadde villet prøve ut med vilje fordi jeg tenkte at det ville blitt mislykket. Som denne gangen, da jeg glemte å putte sukker i røra til bjørnebærmuffins...

Det var i det jeg hadde helt røre oppi alle formene, at jeg slikket bort litt røre fra en skje, og med én gang merket at det ikke var et gram sukker i den. Oh no! I utgangspunktet var det meningen at disse skulle være sunne, altså, og de var ellers proppfulle av grove melsorter, vaniljekesam, egg og bjørnebær (grunnoppskrift omtrent som HER, men altså totalt uten sukker, og med 4 dl oppdelte bjørnebær jeg hadde kjøpt på tilbud på grønnsakssjappa, og med vanilje istedenfor kardemomme, og med noen hakkede pistasjnøtter sånn for sikkerhets skyld). De skulle bare ikke være så sunne at de ikke smakte godt... Den spontane nødløsningen ble å drysse demerarasukker på toppen, sette dem i ovnen, og håpe på det beste.

Ut av ovnen, klar for smak, og hva skjer? De er supergode! Bærene var akkurat søte nok til at de tok støyten. Og den lille crispy sukkerskorpen på toppen var krønsjegod! Woho, en genuint sunn liten snack, saftig og mettende. Jeg liker dem som de er, eller delt i to med en klatt vaniljekesam, sitroncurd eller blåmuggost på...

Det er ikke sukker alt som glitrer, altså. Selv for oss dessertvrak. Hurra for feil, klumsing og knotekvoter til folket!

Keep Cup!

Med generell shoppingstopp som hovedpolicy, er det ikke så ofte nye ting sniker seg inn i heimen lenger. Man kan uten å overdrive si at det nok tok litt av i en periode akkurat rundt innflyttingen og "rede-byggingsfasen" - og at vi på et tidspunkt kjente at vi var på grensen til å bikke over til å ha en god del flere gjenstander enn vi strengt tatt har bruk for...

Nå er "bruk for" et relativt begrep, heldigvis, og selv om vi per definisjon har et overmøblert hjem, hender det at vi faktisk opplever at det er noe vi trenger. Og da oppheves shoppingstoppen, og Kaniita løper ut i verden på utkikk etter noe fargerikt som kan funke.

Det var jo ikke veldig miljøvennlig å stadig bruke pappkrus med plastlokk kjøpt på Staples hver gang en av oss skulle ha med oss en kaffe noe sted. Det går en del kaffe her i løpet av et år, det legger vi ikke skjul på. Nå drikker vi den med stil, i supre kopper fra "Keep Cup", kjøpt på Påfyll på Grünerløkka. Den lille flappen på toppen vris mellom åpen og lukket, og holder faktisk såpass godt på kaffeskvetten som ofte blir igjen at veska (til nå, iallfall) har holdt seg tørr og fin.

De er til og med Cat Approved, så da skulle det ikke være noe å lure på. Elsker de fine fargene, det kvikker opp litt ekstra (sammen med kaffen, seff) på trauste morgener på vei til jobb.

Happy adventstid til deg, forresten! Her er hovedfokus idag ikke julekalender eller adventsstake, men at Snåsakokken og jeg har vært samboere i to år! So far so good. Eller egentlig: so far so grisefornøyd! Hurra for oss! Ikveld ska'rre feires!