Forrige fredag var det varmt i sola, og jeg tok med meg en mini-piknik i parken, bare sånn tilfelle det ville bli årets siste. Og jommen så det ikke ut som det var akkurat det det ble. Ikke at jeg ikke skal på skitur i vinter med appelsin og kakao og full pakke, altså. Det er sommerpiknik jeg mener. Sånne pikniker med bare tær, der det er for varmt å ha på seg genser.
Siste sommerdag etter en lang "indian summer", og trærne har akkurat begynt å skjønne tegninga. Jeg ble sittende og se mye opp fra boka mi, og betrakte blad etter blad som seilte ned på bakken, helt av seg selv. Litt funky med en så klar krysningspunktdag, egentlig.
Snåsakokken er en skikkelig værhane på pensjonisters vis, og følger bedre med på yr.no enn de som drifter siden. Hvert år når sommeren nærmer seg gnir han seg forventningsfullt i hendene og håper på godt "tørkevær". Da lukter klærne av sol og sommer, og alle flekker som har vært stae vinteren gjennom gir endelig slipp med litt hjelp av litt Klorin. Selv når det småregner, bærer han tørkestativet ut på takterrassen for at tøyet, når det endelig tørker, skal sommertørkes. Vi kimser ikke av tørkevær.
Og det var denne dagen, da jeg gikk forbi en klesvask hos en nabo, og syntes den var så fin at jeg ville fotografere den, at det slo meg: dette er siste dagen med godt tørkevær i år. Siste dag med godt tørkevær og siste dag med bare tær sammenfaller sikkert ikke for alle barske vikinger der ute, men for meg tror jeg jommen de gjør det.
Og det var som jeg fornemmet: dagen etter var det jommen høst. På med sokkene! Så kommer tørkeværet tidsnok tilbake, akkurat når forventningene er bygget opp nok til at vi blir yre og glade!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar