Denne sommeren har jeg på lett paradoksalt vis vært superfornøyd med å ikke ha hatt ferie. Det er noe med en skikkelig saftig norsk sommer som rett og slett grenser til uslåelig for meg, og årets versjon var så kick-ass at jeg ikke på noe tidspunkt ønsket meg til Mykonos eller Hawaii eller noe annnet sted. Oh no. Knaskesommer! Når jeg ikke har hengt rundt i Oslo, min favoritt-sommerby of all time, har det vært småutflukter på motorsykkel som har vært tingen i år. Wrrrrooom!
Det litt søte med den norske landsbygda, er at man plutselig kan snuble over små perler av noen pensjonater og cafeer som, iallfall for meg som har familie fra tjukkeste bøgda, nesten føles som en tidsmaskin til barndommen.
*ding ding* (tidsmaskinlyden høres omtrent ut som noe mellom lyden av microbølgeovnen og innkommende sms på en iPhone)
På et aldeles skjønt sveitserhus av et pensjonat vi fant kunne man altså sette seg i hagen som om man var på besøk hos en eller annen grandtante eller tremenning - og det føltes akkurat sånn. Leker til barna og greier, dette var noe for en badeandfantast som meg. Høner og haner plukker rundt beina våre. For ikke å snakke om at jeg kan gå på do akkurat som da jeg var liten! Selv lukten av rommet er den samme (ikke kjip do-lukt, altså, men sånn sunlightsepe-aktig ren lukt)...
Et slikt rom fukter vel øynene på enhver interiørinteressert nerd? Oh yeah! Sjekk tapetet!
I denne tidsbobla serveres selvfølgelig kun hjemmedyrket/hjemmehøstet/hjemmeplukket/hjemme-whatever. Neslesuppe med egg fra høna jeg har hilst på. Deilig hjemmebakt brød. Kaffi i krumelureporselen, servert fra kokekaffekjele...
...og seff kronen på verket: ferske rømmevafler med nyrørte jordbær, seterrømme og ekte geitost som har smeltet lett i sola. Fortsatt på krumelureporselen. Godt jeg ikke er en sånn som sniker dekketøy med meg i veska.
Denne lille stunden, med disse vaflene, og en ekstra tur på do bare for nostalgiens skyld, har blitt et av de "somreste" øyeblikkene for meg denne sommeren, og en av tingene jeg kommer til å huske. Jeg vil bruke den til å minne meg på å ta sjansen på sommeren i Norge, og vente med utenlandsflaksinga til kulda setter inn. For når vi først har flaks og det ikke bøtter ned fra april til september, da svulmer vafflehjertet, og da vil jeg ikke bygge eller bo eller feriere noe annet sted.
Litt nasjonalromantisk stemning på meg om dagen, altså. Det passer egentlig bra sånn rett før valget. Alt som alle er misfornøyde med pipler frem og kommenteres i senk. Men så har vi altså grunn til å være ganske fornøyde også. Ikke med alt. Men med denne sommeren, for eksempel. Og med supre vafler som er hundre ganger bedre enn de belgiske firkantvariantene. Hah!
Har du husket å stemme enda, da? Stem i med den stemmen du har! Og ta en vaffel etterpå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar