Brillefin bysommer

Det sier litt om tempoet denne sommeren at en av de desidert største happeningsene har vært at jeg har anskaffet hele to par nye briller. Ooooh, det føles på grensen til uanstendig, og i beste fall dekadent.

Men mine gamle tolv år gamle briller var nå så fulle av riper at jeg ikke hadde noe valg. Og med mye motorsykling på tapetet, dro jeg like godt frem vår venn Mr Mastercard, og kjøpte solbriller med styrke i samme slengen. Mitt første par noensinne.

Begge parene ser mye bedre ut på meg enn de gjør på denne litt androgyne og sjel-løse glassmodellen, altså. Jeg lover. Også liker jeg at de har samme Tim-Burton-aktige snurrekrøllen på siden. Den matcher treet på badet, og et veggteppe jeg har laget til kontoret mitt, og føles rett og slett veldig "meg".

Det å plukke ut brillen i sitt liv er jommen ikke peanøtter, og jeg prøvde meg gjennom to etasjer med briller før det sakte snevret seg inn til noen få realistiske feel-good-muligheter. Men det var disse jeg endte opp med å smile bredt med hver gang. De er ikke akkurat diskrete, de roper liksom at jeg går med BRILLER, men man kan jo like godt eie sin svaksynthet spør du meg...

Optikeren sa at de aldri hadde solgt denne innfatningen til noen før, men at den helt garantert bare ventet på at jeg skulle komme og prøve den og forelske meg. Og sånn ble det. Så nå ser jeg helt ripefritt og klart, i sol som regn! Jeg skvetter fortsatt litt når jeg ser meg i speilet, men smilet er kjapt på plass, og jeg kjenner at nå er det dette som er mitt brille-jeg. Mitt brillefine brille-jeg.

Kaffekalas

Jepp! Det tar altså aldri slutt, makroner er kommet for å bli her hos oss. Eventuelt kommet for å bli spist opp, slik at nye makroner med nye smaker kommer til. Noen vil si at det er smør på flesk, eller kanskje kaffe på kaffe, å servere noe med kaffesmak ved siden av kaffekoppen. Jeg mener derimot at man aldri kan få nok av kaffe. Lukten... Smaken... Koffeinet... Hvilket kinderegg av en matvare! Så: det var bare et spørsmål om tid før kaffemakronen måtte testes ut.

 Jeg var såpass fornøyd med de forrige makronene at jeg brukte samme fremgangsmåte som utgangspunkt denne gangen. Jeg malte noen kaffebønner så fint jeg kunne, og tilsatte et sted mellom to og tre spiseskjeer av pulveret i røra. Denne gang ble litt over halvparten av mandelmelet byttet med hasselnøttmel. Kaffe + hasselnøtt = sant, vøtt.

Fyllet er også kaffeorientert. Ganache laget på mørk sjokolade, espresso, Kahlua, fløte og smør. Utgangspunktet er det samme som før, altså, og fyllet er omtrent identisk med det jeg lagde til disse sjokolademakronene. Siden har jeg lyst til å teste kaffemakronene med en blanding av det kaffeorienterte fyllet og dette fruktige sjokoladefyllet. Yummy!

Prøvekaniinene har godkjent disse kaffemakronene med sjokokaffefyll med riktig god margin - de rykket faktisk opp på topp fem. Det ble til og med diskutert hvorvidt de hørte til på topp tre, men det er kun meg som har prøvd alle, så det er ikke så lett for de "eksterne" å sammenligne. Alle enes iallfall om at pistasj/bringebær, peanøtt/salt karamell, sjokolade/pasjonsfrukt, pistasj/sitron, bringebær/bringebær og denne er superdupergode. Hvem trenger egentlig å bruke opp spenna sine hos Pascal?

Ups, de forsvant visst på rekordfart - igjen! "Noen" må bake igjen snart ser det ut til...

Top banana

Det har vært en ganske stille sommer hva angår nyanskaffelser til leiligheten, men selv når fokus er rettet utover mot park og sjø og motorsykler, sniker det seg inn en og annen fersk liten sak. Selv om jeg ikke har hatt ferie i sommer, er det jo andre som har det, og det betyr: reisegaver! Yeah!

La meg introdusere - fresh from the USA: Top Banana!

Nok et tilskudd til husets banankolleksjon, courtesy of Sisterooni. Det er en vinflaske-dings! Og, tro det eller ei, så trengte vi en sånn. Trengte og trengte, det er vel et definisjonsspørsmål, men at vi ikke hadde en fra før, det er sikkert. Den gamle ble ødelagt da jeg fikk den i panna i en taxi - sånn kan det gå når man skal ta med halvfulle champagneflasker rundt omkring og glemmer den eksplosive boblekraften...

"The improper wine stopper", til og med. De som har designet dette produktet må virkelig ha hatt noen morsomme øyeblikk der de har vært svært så fornøyde med seg selv. Det går ikke så mye vin her hjemme nå om dagen, men nå er vi iallfall godt forberedt. I mellomtiden får den bane seg vei mellom de andre bananene, og vente på gode og aktive dager.

 

Spretten nostalgi med maritim touch

Jeg var nok ikke det eneste barnet på 80-tallet som var fascinert over sånne kuler som man kunne riste så det snødde inni. Juletema, eventyrtema, souvenir fra en eller annen by et familiemedlem hadde besøkt - magien var alltid den samme. Og det var nettopp følelsen av noe magisk som grep meg her om dagen, på Nille av alle steder...

Det var egentlig fascinerende nok at denne kulen hadde et maritimt tema. Perfekt som pauseunderholdning for dem som har vært på vårt underholdende toalett flere ganger, tenkte jeg. Men det var da jeg skjønte at det faktisk er en sprettball, at jeg følte jeg var 8 år igjen. Hallo? En snøkule som spretter!?!  Teknologien nu til dags kjenner virkelig ingen grenser. Ballen måtte bli med hjem.

Ballen fikk prøve seg som katteleke, og fungerte da best mens den lå i ro. Når den spretter lager den ganske bra med lyd, så den ble nok hakket for skummel for mine pinglepuser. Men fascinerende å se på, det var'n!

Lyden gjør også at Snåsakokken mener at spretting innendørs kun bør skje ved spesielle anledninger, han driver nemlig og skal ta hensyn til naboene og greier. Tsk, tsk. Jeg, derimot, mener jo at en sprettball ikke akkurat er et slagbor, og at et og annet nabosprett må kunne aksepteres. Ja, ja, når jeg er hjemme alene vet vi alle hva som skjer.

Det er som da jeg var liten: det er når ulike typer lys skinner gjennom snødrysset at kulen virkelig kommer til liv. Jeg er glad jeg tydeligvis aldri blir for gammel til å kjenne følelsen av kribling i magen når jeg ser noe som er vakkert og litt magisk samtidig.

Sprett! *tihi!* Sprett! *tihi!* Sprett! *tihi!*

Nille har plutselig fått litt cred hos meg, kjenner jeg. Den satt langt inne, men man skal altså aldri si aldri...

Gatemote

Glem alt du har hørt om hipp og trendy gatemote. Hipsterne tar seff feil. At de befinner seg på gata mens de fotograferes, gjør dem ikke til autoriteter innen gatemote. Oh no. Velkommen til den ekte gatemoten. Vegvesenet, eat your heart out!

Se bare de flotte detaljene på den maskuline modellen av "under opplæring"-vesten! Mandig gaffateip møter vel så mandig elektroteip i denne frekke skyggeleggingseffekten. Rød hjelm fullfører looken, og viser tydelig motesans hos vår heite mannlige modell.

Vi ser et litt mykere uttrykk i kvinneavdelingen i år. L-en i en godt synlig rødfarge, men med rosa prikker og kaninører for den lille feminine touchen. Her er det ingen tvil om at det er en motebevisst og vågal dame som beveger seg i minst 30km/t mot lappen! 

Hovedmotivasjonen før oppkjøring ligger selvfølgelig i muligheten til å kaste denne flotte, men likevel motemessig kortlivede, vesten. Mange muligheter utfolder seg da for den klesglade, og avhengig av vær, humør og kjøresituasjon kan alt fra skinnjakke og jeans til full kjøredress være spenstige muligheter. Variasjon må være stikkordet her.

På tide å dele et lite innsidetips nå. Gatemotens høyborg ligger kanskje ikke der du tror...

Alle som er hypp på gatemote som ikke er overpriset, drar nemlig til motorsykkelverdenens navle: Liertoppen Kjøpesenter. En virkelig perle av et senter, der det stort sett bare er crappy butikker igjen. Bortsett fra en mc-klesbutikk med supert utvalg og priser som er gode nok til at det er verdt turen.

Vi har kjøpt både hjelmer, jakker og en bukse her denne sesongen. Og spist lunsj på McDonald's i samme slengen, bare for å kunne svare på spørsmålet: "hva gjorde dere i helgen, da?". "Næh, ikke stort, sjekka ut no'n tilbud på Liertoppen og spiste på mækkærn". SÅ verdt det!

Hår- og brille-situasjonen er et annet aspekt vi som er opptatt av gatemote må ta stilling til. For en dreven linsebruker er vinden en utfordring, og løsningen kan ligge i solbriller med styrke. Pass på at du finner noen du syns er både behagelige og fine. Tilfelle gråvær er vanlige briller med i sideveska.

Man skulle tro at en teknisk god flette skulle holde lenge og ligge godt under hjelmen, men dengang ei. Småhårene flakser og fyker med en gang farten runder 40km/t. Hårspray, da kanskje? Nja, hårene ligger pent, men da lugger solbrillene. Ævve! What to do?

Løsningen er nærmere enn du tror. De hippe pensjonistene bruker nemlig hårnett. Dette er kjøpt på Manglerud senter, Oslos ukronede konge av pensjonistknutepunkter. Dette er senteret der alle handlevogner har påmontert forstørrelsesglass, og rullatorfaktoren er skyhøy. Her føles det riktig å be om to pakker hårnett, og så lete seg opp et marsipankakestykke.

Jeg skal ikke begynne med dagens outfit og sånn her på bloggen, altså, men innimellom er det viktig for oss trendsettere innen gatemote å dele noen tips med de mindre hippe. Sånn. Da er det bare å sette kursen mot Liertoppen?