fredag 12. april 2013

Hun måtte ta dem på og danse helt til hun falt sammen og døde.

Som jeg har vært inne på da jeg fortalte om vår alle tiders bibliotekbar, er bøkenes tid dessverre forbi her hjemme, og Kindle ruler gata. Men noen få skatter har overlevd. Mens jeg rydder syrommet dukker de opp, og jeg må finne ut hvor jeg skal ha dem.


Et ganske representativt utvalg barnebøker fra min oppvekst på 80-tallet kan muligens forklare ett og annet... Min yndlingsbarnebok (sånn før jeg var stor nok til Brødrene Løvehjerte, Roald Dahl, og Tolkien) var en svært så kunstnerisk versjon av Snehvit. Nydelige tegninger/malerier i den...




...men når man kikker nærmere på teksten, er det ikke alt som er like sart. Langt derifra.




Jeg husker at jeg syntes det hele var ganske skummelt, og at det å bli torturert til døde var min store skrekk i en periode. Men denne boken var ingenting mot den versjonen vi hadde av Hans og Grete, som var så direkte grotesk at de voksne som leste forsøkte seg på sensur, men aldri slapp unna med det fordi jeg allerede da hadde klisterhjerne. Neppe tilfeldig at den boken er som sunket i jorden?


Noen som kjenner igjen denne røver'n? Den leste jeg om igjen og om igjen, og husker godt programserien fra barne-TV, der den minneverdige kvise-episoden og den delikate øre-episoden nok er de som sitter best. Gigantiske q-tips og nok puss og voks nok til å drukne et dusin barn i. Yummy! Bilder i hodet hos en hel generasjon, det der. Men jeg tror det hjalp oss til å bli bedre mennesker.




Når jeg først skal ta vare på noen bøker, er det ikke tilfeldig at flere av dem er barnebøker. Det er liksom ikke det samme å lese for barn uten å kunne bla om og se på bilder, så der syns jeg ikke akkurat at Kindle når opp. Så nå er jeg klar som et speilegg til å være barnevakt fremover. Hvis familie og venner tør å overlate dem til meg og Trond Viggo, da...

Nå gjenstår bare å finne et knallbra sted å ha dem. Ved siden av Tolkien-samlingen, kanskje?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar