tirsdag 26. mars 2013

Påskeprat





Etter et helt års langtekkelig venting, er Høna Bente yr som en påskehare. Endelig er påsken her, og hun kan skinne og få den oppmerksomheten hun fortjener. Yeah! Og hvilken bedre hangout enn radioen, egentlig? For meg er P1 i bakgrunnen, Påskelabyrint og andre nøtter, fjellvettregler og kvikklunsjtips, som symboler på en ultimat og trygg familiepåske på hytta. Nå skal P1 få dure i vei her hjemme i byen og lage stemning sammen med Bente. Det er bare å finne seg i at ikke alle låtene er på ønskelista. Men spiller de Åge Alexandersen, dras pluggen ut - uavkortet!


Alt som har med egg, kylling eller begge deler er litt ekstra påskete, og får innpass her uten ytterligere forklaring. Har fått kick på "pailøs pai", altså alt som skulle vært oppi paien, men uten paideig. Nam nam! Ovnsbakt omelett kunne være en mer presis betegnelse, men det er det pailøse pai-uttrykket jeg er ute etter.




Påskeliljene er i hus, og vi har så vidt begynt å tenke på hva som skal plantes på parsellen i år. Sevjen i de lysegrønne fingrene stiger altså så smått, men fingerselvfølelsen er fremdeles ikke på topp. Det er tross alt under en uke siden en såkalt "hardfør" potteplante tok kvelden her.




Deilig med Oslopåske i år, selv om det sved litt å takke nei til hyttetur. Det må jo kunne kalles et luksusproblem? I påsken er det stille og rolig i mesteparten av byen (der det ikke er Inferno-festival), og jeg planlegger en hel del rusling ute for å snuse på våren (som skal komme for fullt, har jeg bestemt). Kanskje en tur på kino? Treffe noen venner. Og Snåsakokken, som jeg jo treffer stadig vekk siden vi bor sammen, men sjelden får rolig slække-rundt-tid med flere dager i strekk.


Det er ikke dags for påskeegg før til helgen, men i mellomtiden hender det en og annen skål står fremme. Skademinimering her i huset vil si: siden alt som er i en skål på samme tidspunkt går med i dragsuget/magasuget, er det lurt å ikke ha for mye oppi av gangen.




Påskeharene fra etter-påske-salget ifjor venter tålmodige som tente lys på å bli nettopp tente lys. Kattene nyter som alltid de friske blomstene, og Melis avslører nok engang sin ikke-fullt-så-hemmelige Ferdinand-identitet. 




Ikke bare lukter blomstene godt/interessant/spennende/provoserende, de står i det vannet som sannsynligvis smaker best i hele leiligheten. Det vil si: alt vann som ikke er i vannskåla, er digg, og må drikkes med én gang ingen ser. Og noen ganger midt i glaninga. Man skulle tro at spisse torner er en viss turn-off, men det er mulig det bare gjør vannet enda mer attraktivt. Det er uansett et bedre alternativ enn penselvannet som jeg tok Makrell i å slurpe fra her om dagen. De kattene vet ikke sitt eget beste alltid.




Nå var det også såpass lenge siden siste skade at det var på tide å gjøre en innsats der. Heldigvis kuttet jeg av tommelfingertuppen sammen med broccolien. Et velplassert plaster er jo litt "meg". Nå må jeg bare slutte å mose tommelen inn i alt mulig. 


Under en uke til påskeegg! Yeah!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar