Gatelangse gleder

Selv om vinteren tviholder på sitt iskalde grep om byen, nekter vi i "Michelinmannforeningen" å holde oss innendørs! Jepp, vi nekter plent! Istedet går vi ekstra lange turer, innpakket i lag på lag med ull og kaninlue med ørevarmere utenpå. Vinter'n kan ta seg en bolle! Evt en snøball.

Fornøyd med meg selv driver jeg til og med og finner gater jeg ikke har sett før! En dag klarte jeg å gå meg bort, som jo virkelig er en favorittsituasjon. Hurra! Ok, så skjønte jeg hvor jeg var igjen etter tre minutter, men likevel: kryss i taket!

Innimellom kan det dukke opp små overraskelser. Hvem trenger ikke en leirbjørn i treet sitt? En statementbjørn?

Om ikke lenge flytter pip-pipene inn her, tenker jeg. Etter at mini-istappen har smeltet.

Den eneste hendelsen som kanskje kunne fått meg til å flytte fra Bjølsen og badet og resten av leiligheten, er hvis noen hadde kastet et av de supersøte gamle husene i dette området etter meg. Men sjansen for det er vel omtrent som sjansen for at vi får to tropesomre på rad i Norge. Eller egentlig som sjansen for én tropesommer.

Et godt bilde på kampen mellom vinter og vår er istappenes fremvekst og tilbakegang. Disse istappene i et tre med små grønne skudd drypper i sola, men er for kalde til å smelte helt. Så de bare henger der og ser kule ut, og drypper kalde dråper i hodene (og i nakken) på forbipasserende.

Vinter-Vår: 1-1. Og vi står stille litt til.

Drømmeporten er full av krumelurer og sikkert skikkelig gammel.

Det er noe med håndtverket og detaljene som få tar seg tid til nu til dags, dessverre. Jeg drømmer meg tilbake til den estetiske biten av "gamle dager", med klær og det hele - men setter uhorvelig pris på de fremskrittene som faktisk er fremskritt, og ville på ingen måte ha ønsket meg en tidsmaskin. Vel... Kanskje bare for en uke?

I "Michelinmannforeningen" er det strenge retningslinjer som oppfordrer samtlige medlemmer til å innta rikelig med næring for å hindre unødig varmetap. Om mulig skal næringen inntas innendørs mens kinn og nesetipp sakte prikker til liv.

Med ny giv kan Michelinmennene så gå ut og møte vinteren med ny giv. Winter, eat your heart out! Moahahahaaa!

Et annet av "Michelinmannforeningens" statutter fremhever betydningen av en og annen velplassert svipptur innom koselige forretninger, for ytterligere konservering av krefter og hindring av varmetap. I slike situasjoner kan også uniformen justeres for maksimal vintermotstandskraft. Det er like katastrofalt å bli for varm og klam (og deretter kald, så k-k-k-kald) som å bli nedkjølt.

Innimellom slumper man til å finne ting som gjør at livet dessverre ikke kjennes fullt så komplett lenger.

Vi som har kuttet drastisk i klesshoppingen, kan alltids drømme...

...og le av ikke-akkurat-godbitene.

Verdens første Jehovas vitne? Ingen åpnet dessverre denne gang, familien så Nytt på Nytt og spiste taco.

På Bjølsen ligger en supersøt barnebutikk som heter Svovel Fabrikk og Butikk. Bokforsidene er litt mer spiffy enn de var i min barndom på det sleske 80-tall.

Når jeg går forbi Bjølsen Bakeri er jeg hjemme hvert øyeblikk, og selv en dreven Michelinmann kjenner at det rykker i varmefoten, og at det aller beste med å være utendørs om vinteren er å komme inn igjen!

Inne er det alltid vår.