Første dag i resten av vårt (sam)liv

Juledyr som jeg er, har 1. desember alltid symbolisert noe viktig. Første dag med julekalender, første dag det er "lov" til å kjøpe julemarsipan i butikken eller begynne å pynte så smått hjemme. Planlegge pepperkakeborg/-tårn/-slott/-overraskelse. Minne meg selv på at det kanskje er en idé å begynne på julepresangene for å unngå stress (og glemme bort påminnelsen rett etterpå).

I år er alle ovennevnte punkter erstattet med to ting: Snåsakokken og jeg har vært samboere i et år! Hurra hurra! Og vi skal feire jul på Hawaii i år. Yeah!

Igår var altså vår store dag, men sjabre som vi er i formen om dagen feiret vi i ekte pensjoniststil, med romantisk kaffeslabberas på dagtid. På det "nye" retroserviset. Med adventsfarget brikke og greier, ingen skal si at jeg ditcher jula fullstendig. Kaken fra Bjølsen Bakeri het selvfølgelig "Kjærlighetskake", og måtte bli med hjem. De snedige markedsførerne der har meg rundt pekefinger'n må jeg innrømme... Snåsakokken fikk sitt sedvanlige store marsipankakestykke, med valnøtt denne gang. Med gjøkur i bakgrunnen var lykken komplett.

Det har vært et turbulent år med mye jobb, oppussing, flytting og sykdom, men det å bo sammen har vært en glede fra første øyeblikk. Ikke at vi alltid er enige ellerno', men overraskende ofte er vi faktisk det. Iallfall når det gjelder viktige ting. Og uviktige ting er jo nettopp uviktige, og dermed ikke nødvendig å legge mye krefter i. Vår felles skikkelig gode/dårlige humor gjør at vi ler godt og ofte, men ikke nødvendigvis sist eller best.

Viktigst akkurat nå er at vi hver dag setter så pris på å bo sammen at vi nesten sprekker. Og at vi gleder oss til neste år sammen, og året etter der, og etter der, og...

På en god andreplass kommer altså Hawaiituren. Julekalenderen er droppet i år, for hva er vel bedre enn å telle ned dag for dag til vi sitter på flyet til jevne 25 grader og nydelig natur, fisk og frukt, avslapning og eventyr? I hele fire uker skal vi slappe av og nyte et nytt sted, og hverandre. Nå skal det sies at Snåsakokken, som den gode vær-nerd-pensjonisten han er, rapporterte at temperaturen var helt nede i 23,7 grader her en dag, og til og med i overkant av 22 grader en natt, så det mulig vi må ta med noen varme klær.

Dette året kan jeg altså leve fint med å bytte ut julepynting med koffertpakking... Så har jeg ekstra god til til å planlegge neste års pepperkakebyggverk, som jeg allerede nå har skjønt at skal bli helt ekstraordinært, selv for meg.

Og nå skal vi fortsette gårdsdagens feiring der vi slapp igår, og gå ut og spise middag på vår lokale happyrestaurant. Snåsakokken + Kaniita = kremsamboere!