Lys i mørke

I disse Lucia-dager, er det koselig å lyse opp litt i kriker og kroker... Flaks, da, at jeg har skikkelig gode venner med skikkelig god smak. Kremsmak, kan vi si. Eller så kjenner de meg bare så godt at de vet at det er lurt å trekke'n litt ekstra langt?

Se bare hva som ble shoppet med fra bilferien (eller, strengt tatt: vin-ferien) til Harald og Cathrine:

 Nå kan jeg nyte det delikate mønsteret og de elegante formene hver dag! Er det tekanner, eller skal det forestille vannkanner til hobbygartnervirksomhet? Uansett er de en fryd for øyet på mørke desembermorgener og -kvelder!

Også i Psykosedyr-skogen dukker det opp små lyspunkter. Disse lotusblomstene kommer fra Kremmerhuset, og jeg liker at de gir varmgult lys selv om det er LED. Min indre pensjonist har egentlig lett panikk nå som glødepærene forsvinner, og har sett for seg en lett blåtonet LED-verden, kald og kjip. Men så kommer altså håpet i form av disse lotusblomstene, og jeg kan puste lettet ut.

Desember går fortere enn flytoget, og her i huset teller vi ned til ferie. Forventningen varmer godt i sjela. Nå er det under en uke igjen! Yeah! Jeg feirer med en kopp julete mens jeg er hjemme og passer syk katt...

Omtrent ikkeno' er så stakkarslig som en katt som har kommet hjem fra veterinæren. Det gjør vondt langt inni kattemammahjertet. Og så kan jeg le høyt i neste øyeblikk fordi den groggy klumsegangen og snublingen også er superkomisk. Men mest av alt må Kattepleier Kaniita må være oppmerksom, så ikke Melis skal falle ned trappen eller drukne i vannskåla.

Ikveld blir det pinnekjøtt for én her hjemme mens Snåsakokken er på julebord. Jeg setter nemlig alt inn på å spise masse norsk julemat før vi plutselig er "stuck" i frukten og de sunne fiskeretters land. Ikke annet å gjøre enn å spise lutefisk og rakfisk på hverdager, da. Vurderer en god batch multekrem en dag - til middag.

 

Første dag i resten av vårt (sam)liv

Juledyr som jeg er, har 1. desember alltid symbolisert noe viktig. Første dag med julekalender, første dag det er "lov" til å kjøpe julemarsipan i butikken eller begynne å pynte så smått hjemme. Planlegge pepperkakeborg/-tårn/-slott/-overraskelse. Minne meg selv på at det kanskje er en idé å begynne på julepresangene for å unngå stress (og glemme bort påminnelsen rett etterpå).

I år er alle ovennevnte punkter erstattet med to ting: Snåsakokken og jeg har vært samboere i et år! Hurra hurra! Og vi skal feire jul på Hawaii i år. Yeah!

Igår var altså vår store dag, men sjabre som vi er i formen om dagen feiret vi i ekte pensjoniststil, med romantisk kaffeslabberas på dagtid. På det "nye" retroserviset. Med adventsfarget brikke og greier, ingen skal si at jeg ditcher jula fullstendig. Kaken fra Bjølsen Bakeri het selvfølgelig "Kjærlighetskake", og måtte bli med hjem. De snedige markedsførerne der har meg rundt pekefinger'n må jeg innrømme... Snåsakokken fikk sitt sedvanlige store marsipankakestykke, med valnøtt denne gang. Med gjøkur i bakgrunnen var lykken komplett.

Det har vært et turbulent år med mye jobb, oppussing, flytting og sykdom, men det å bo sammen har vært en glede fra første øyeblikk. Ikke at vi alltid er enige ellerno', men overraskende ofte er vi faktisk det. Iallfall når det gjelder viktige ting. Og uviktige ting er jo nettopp uviktige, og dermed ikke nødvendig å legge mye krefter i. Vår felles skikkelig gode/dårlige humor gjør at vi ler godt og ofte, men ikke nødvendigvis sist eller best.

Viktigst akkurat nå er at vi hver dag setter så pris på å bo sammen at vi nesten sprekker. Og at vi gleder oss til neste år sammen, og året etter der, og etter der, og...

På en god andreplass kommer altså Hawaiituren. Julekalenderen er droppet i år, for hva er vel bedre enn å telle ned dag for dag til vi sitter på flyet til jevne 25 grader og nydelig natur, fisk og frukt, avslapning og eventyr? I hele fire uker skal vi slappe av og nyte et nytt sted, og hverandre. Nå skal det sies at Snåsakokken, som den gode vær-nerd-pensjonisten han er, rapporterte at temperaturen var helt nede i 23,7 grader her en dag, og til og med i overkant av 22 grader en natt, så det mulig vi må ta med noen varme klær.

Dette året kan jeg altså leve fint med å bytte ut julepynting med koffertpakking... Så har jeg ekstra god til til å planlegge neste års pepperkakebyggverk, som jeg allerede nå har skjønt at skal bli helt ekstraordinært, selv for meg.

Og nå skal vi fortsette gårdsdagens feiring der vi slapp igår, og gå ut og spise middag på vår lokale happyrestaurant. Snåsakokken + Kaniita = kremsamboere!

Ordnung muss sein

Om et syrom er brukbart i praksis eller ikke, er helt avhengig av at alle små og store dippedutter, redskaper og materialer er tilgjengelige. Ideelt sett sortert slik at de kan finnes på logisk vis, og aller helst synlige slik at de kan inspirere. En aldri så liten utfordring, altså...

Etasjefat er ikke bare til fyrstekake og cupcakes, men ypperlige til oppbevaring av småting! For ultimat oversikt hang jeg mine fra taket ved vinduet. Her er nemlig alle små, lette ting i konstant fare for katteangrep, og bør helst ikke ligge fremme. Bare spør nettbank-dingsen min, den har vært på adskillige utflukter under sofaer og mellom hyller. Nå kan kattene se, men ikke røre.

For andres øyne kan det se ut som alt stæsjet ligger hulter til bulter, men med min finurlige klisterhjerne og kategoriseringskløkt har jeg nå full kustus på hver enkelt ting helt ned til den minste krok eller knapp. Hurra!

Dette er selvfølgelig bare en brøkdel av alt som skal organiseres, men det er godt å være i gang. Stoffene ligger pent i skap og esker, neste prosjekt er glidelåser, bånd og perler...