onsdag 26. september 2012

På en høstsnurr

Nok en merkedag her på Bjølsen: første gjærbakst i leiligheten! Woh! Ganske fantastisk og alt det der?

For mange mange år siden, lenge før annenhver kafé hadde pizzaboller (det er litt irriterende, nemlig, det er tydelig at jeg burde satset på det. PizzabollerTM, liksom), fant jeg ut at det var lurt å lage skillingsbolleaktige rundstykkevarianter. En ypperlig måte å bli kvitt rester i kjøleskap og skap på! Det viste seg dessuten at slike boller er en av de få tingene Snåsakokken klarer å spise selv om han arbeider. Vinn-vinn.


Så: hva hadde jeg i kjøleskapet idag? Masse deilig norsk grøntfôr! Hurra! Da måtte det bli høstsnurrer på meg.




Jeg liker å raspe en eller annen grønnsak og ha den i deigen. Idag ble det gulrot.


Gulroten blander jeg i "det våte" for at den ikke skal bidra til at temperaturen dras ned, og at deigen ikke får det så lunt som jeg ønsker. 


Høst er tross alt te-tid, så istedenfor lunkent melke-vann (ca 5,5 dl) lager jeg lunken te med litt melk. Temperaturen er på dette tidspunktet mer varm enn lunken, så venter jeg heller litt etter at teen har møtt Hr. Gulrot. Har en liten hang-up på at det ikke skal være for kjølig, som du kanskje allerede har skjønt...


Noen hakkede svisker og en dæsj honning fikk også være med.

Mens temperaturen justerer seg selv, blander jeg ulike mel og frø i en bakebolle på slump, ca 1 kg til sammen. Bruk det du liker og har. Idag ble det hvetemel, siktet spelt, grov sammalt spelt, fiberbyggmel, linfrø, sesamfrø, solsikkefrø og hasselnøtter her. Også tørrgjær og salt. Hvis du har fersk gjær bruker du selvsagt den, men her i huset var ikke det en av tingene jeg hadde i kjøleskapet, og du ser ikke meg spurte ut i regnet når jeg har en god back-up tilgjengelig...




Når "det våte" er sånn passe kroppstemperert eller bittelitt over, er det eltedags. Kos deg og legg følelse i knaingen! Fin måte å få ut frustrasjon på. Jeg var ikke frustrert akkurat idag, så det ble mer som litt hard massasje.


Mens deigen hever til dobbel størrelse på lunt sted i en halvtimes tid, lager jeg fyllet. 




Idag: mer gulrot, rødbet, løk, fennikel, paprika, sviske, hasselnøtt...


...og snaskete norsk høsteple! Jeg drukner de bittesmå bitene (ikke noe poeng med for store, da sliter deigen med å henge sammen senere) i appelsinjuice. Da blir de ikke brune, og ganske friske. Passer godt med litt ekstra c-vitamin om høsten...


Hvilken ost befinner seg i dagens kjøleskap mon tro? Kan det være Jarlsberg XO? Litt råflott vil noen si, men igjen; det regner ute.


Alt fyllet får seg en god stekings. Eplene (med juice) kommer i mot slutten. Idag bruker jeg salt og litt sweet chili som krydder.


Deigklumpen deles i to, og hver halvpart kjevles ut i et deilig rektangel.




Fyllet spres så jevnt utover som mulig, halvparten først og halparten på neste rektangel. Spar en liten stripe så de stakkars snurrene får en sjans til å lukke seg. Dryss litt ost over.


Så er det bare å rulle (her kommer vi til det punktet hvor hendene er så klissete at jeg ikke tar sjansen på å fotografere underveis), fast uten å klemme, ellers skvisjes fyllet bare ut. Når du har en finfin rull, kan du rulle den litt ekstra frem og tilbake med skjøten ned slik at den forsegler seg selv sånn nogenlunde.


 Så er det dags for å skjære skiver. Jeg har en genial plastkniv med riller som jeg bruker til dette (dreit meg ut en gang og brukte vanlig kniv rett på en kjøkkenbenk - det er altså ikke alltid at jeg er den smarteste kniven i skuffen. Men nå har jeg i det minste den smarteste kniven, altså denne fortreffelige plastikkoppfinnelsen). Litt avhengig av hvor fin/grov deigen er kan du forvente alt fra 30 til 48 boller. Stort sett ender jeg på omtrent 36 stk.


 Legges på brett med sånn passe avstand. 12 per brett funker stort sett.


De skal etterheve på et lunt sted med klede over i 45 minutters tid. Idag var dette hovedutfordringen. Har rutine fra min gamle leilighet som hadde et ypperlig bakekjøkken med to vasker og greier. Her er det liten plass, og dårlige heveforhold så vidt jeg kunne forstå. Etter at jeg var ferdig, tipset derimot Snåsakokken meg om at vi faktisk har badstu... Mine neste snurrige snurrer kan glede seg!


Pensle med egg rett før steking. Stekes nederst i ovnen på 220 (200 i varmluft) i 10-12 min, og avkjøles på rist. Nyt duften i kåken, det er halve moroa...




Så er det bare å ta med seg et par til din utvalgte sofa eller dagseng, eller servere til en god høstsuppe. Namnam til en kopp te eller kaffe, men tipper at et glass whisky heller ikke blir helt på trynet. Den ekstra vågale kan prøve seg med en dæsj myk og medgjørlig blåmuggost på?




Så gjenstår bare å se hva som befinner seg i kjøleskapet neste gang bakehumøret kommer snikende. Kun fantasien setter grenser... Hva har du i kjøleskapet? Klar, ferdig, gå!

søndag 23. september 2012

Ko-ko?

Jeg har vært inne på det tidligere, men jommen dukker temaet opp igjen og igjen. Det handler igjen om pensjonistpoeng, og om det er mulig å tippe over. Eller er det bare å pøse på? Noen pensjonist-klenodier er faktisk så ute at det nesten blir hipster-kitchy istedet...

Vi tok med oss dette hjem fra en hytte der det har levd et stille liv i flere tiår:




Vel, stille og stille... Det er vel en ren underdrivelse. Ikke bare gjøker gjøken i vei hver hele og halve time, men en liten mann spretter ut etterpå og spiller sin tolkning av Edelweiss! "Å girru meg?", som pensjonistene sier. Mellom hel- og halvtimene har vi deilig pensjonist-tikking med volum av typen "hørselshemmet pluss". Trygt og hjemmekoselig, nam nam.




Det var opplagt fra første stund at det var på en smal veggstripe ved baren det måtte henge. En riktig atmosfære som bakteppe til portvinen... Yeah!




Da gjenstår det bare å finne ut hvem som blir ko-ko først (vi skjønner nemlig bedre og bedre nå hvor dette utrykket kommer fra). Jeg, Snåsakokken, kattene eller naboene?

 


onsdag 19. september 2012

En bit jungel i stua!

Oh yeah, hvilken merkedag (eller strengt tatt merke-uke, siden dette skjedde i forigårds)! Ikke bare har Living endelig klart å levere varene, men Snåsakokken og jeg har i tillegg klart å montere! Ooooh.


Kan du gjette hva det skal bli? Det fulgte med en stooor bambushammer til monteringen. Den tar vi seff vare på, du vet tross alt aldri når du får bruk for en slik...


 Ta-ta-raaa! En dagseng! Eller daybed som det heter nu til dags. I bambus!




Vi bestemte oss altså for at vi ville ha denne istedenfor sofa i stua. Et lite loungehjørne! Vi ser sjelden på TV, men når vi får somlet oss til å kjøpe en kan det bli stas å se på her i bambusland. Men best av alt: her kan vi ligge i en klynge og høre på radio på søndager!




Nok en fordel er at jeg nå kan fokusere enda mer på puter. Jeg planlegger å sy noen svære, fine noen. Og så er det moro å bytte ut innimellom for variasjonens skyld, så jeg har god begrunnelse for å "tilfeldigvis være i nabolaget" når det er putesalg på gang...




Syns dette gamle fatet fra mine besteforeldre gjør seg som bord foreløpig. Det står på en puff jeg hadde fra før, og funka helt perfekt til første dinner in (day)bed. Så dagsenggira var jeg at jeg ikke klarte å konse på å ikke brenne gyozaene engang! Bambus på hjernen her, altså.






Pusene har godkjent vidunderet. I skrivende stund ligger de begge som slakt ved føttene mine mens jeg og Macen har okkupert et dagsenghjørne. De snorker.






Mend nye møbler i rommet, følger utprøving av posisjoner for diverse ting som sto et helt annet sted før, og i og for seg funka bra der. Siden dagsengen stjal plassen til Kartell-lampen, tenkte lampen at den ikke skulle la den slippe så billig unna, og stilte seg i det minste rett ved siden av. Foreløpig gir det et fint lys i rommet på kvelden, og er praktisk for den som vil kjøre på en leseøkt i bambusen.




Bambus er et skjørt og sterkt materiale samtidig, og det fulgte med en komplisert vedlikeholdsinstruks. Kan bli nervøs av mindre... I utgangspunktet er dette et utemøbel - som ikke tåler regn (?!?).




 Noen gir i det minste faen, og går i senga!


Woho! Vi kjente nok ikke på det akutte sofasavnet før vi slanget oss ned i dagsengen første gang. Men da!

Velkommen i hus, kjære bambusvidunder!