Grisekul?

Woho! Det begynner jo å være nok stæsj i denne leiligheten, men innimellom må man bare. Jeg har vært inne på dette med salg før... Når tingene i tillegg begynner å snakke til meg, og en annen liten stemme faktisk kommer med gode argumenter som handler om at vi tross alt trenger en slik en - vel, da er jeg solgt. Eller mer presist: salgsvaren er solgt. Til meg.

Flaks da, at man kan bruke varen til å spare opp igjen det den kostet og vel så det? Reglene angående vår nye bevingede sparegris er ikke helt klare enda. Skal det for eksempel bare være lov å bruke pengene til noe moro på årsdagen vår, eller kanskje en annen bestemt dag? Da må isåfall alle pengene brukes opp i løpet av denne ene dagen, eller spares til året etter. Eller skal vi kanskje spare til en ting? En aktivitet? Vi klarer ikke helt å lande på hvilken av våre mange ideer vi liker best...

 

 

Men spare gjør vi - grisen er allerede så tung at den ikke har sjans til å lette på tross av de flotte vingene, stakkars. Slik sett respekterer den ordtakene rundt flyvende griser foreløpig. Men man vet jo aldri hva som skjer den dagen vi blir dårlige på sparing...

Ved siden av vår bevingede venn sto denne flotte vedlikeholdsfrie saken:

 Dette er virkelig noe for blomdödaren! Man må bare passe på å ikke scratche borti den, piggene er superskarpe! Au au.

Kaktusen får foreløpig selskap av min britiske vekkerklokke. Med morgenfriskt fuglekvitter i bakgrunnen ønsker Stephen Fry meg god morgen på 20 ulike herskapelige måter. "Good Morning, Madam" heter klokka, og er en Jane Austen-bok verdig.

Både gris og kaktus er fra Kare (samme butikk som speilene på badet er fra - digger'n!) for deg som lurte.