Onkel Kaniitas Hjem for Tildligere Husløse Single Malts

Da jeg var liten, var jeg alltid fascinert av min onkel George's barskap. Med lys inni, og glass, og isbiter. Og en klaff som foldet seg ut og ble en slags drink-miks-stasjon. Jeg er i og for seg fascinert enda.

Lite visste jeg at Snåsakokken hadde en tilsvarende historie (før han fortalte det, da, selvfølgelig). Hans far hadde et lys-inni-og-for-fancy-for-seg-selv-barskap, der historien til og med forteller at det var innlagt selters... Magi for en liten gutt, altså. Og fremdeles moro for de voksne. Nevnte skap flyttet nemlig inn til oss igår.

Og vips, fikk whiskysamlingen flytte ut av eskene, og vi bor offisielt i et hjem og ikke kun i en leilighet!

Vi var så godt i gang, og hang like godt opp plingeldingelgardinen jeg hadde på kjøkkenet i gamleleiligheten. Fin?

Vi tenker oss at denne lille kroken skal huse alle de rare lampene våre. De rare lampers bar, yeah! Den lille ekstra festlige spiffen der, altså...

Syns dette barskapet tilførte noen flotte voksenpoeng her i leiligheten... Nå er vi etablerte på "ånnkli", liksom. Og kan invitere på en forfriskning etter maten - med stil.

Men nå, nå er det ferie, og alle whiskytørste gjester må vente pent på tur, trippende som små barskapbeundrende barn, til Kaniita er tilbake fra en velfortjent uke på Mykonos... Noen må jo tross alt ta ansvar for å redde den greske økonomien?

God ferie til deg!