fredag 1. juni 2012

Skal det være en tomat til Halloween?

Det er fredag og helg, og på tide å sjekke ut min nyeste veske! Fresh from Slovenia!

Tam-ta-raaaa:





Vær ekstra obs på de kule glidelåsbladene! Hurra! Spørsmålet er: er det en gresskarveske eller en tomatveske? Ved første øyekast sier de fleste: "Ooooh, gresskaaar!", men så ser de bladverket, og begynner å klø seg i hodet...


Hva tror du? Foreløpig kaller jeg den et "tomatkar", alternativt  en "gressmat". Veska er foreløig døpt Schmalloween-veska.

Forøvrig begynner det å etablere seg en ny gavetrend her i huset. Som noen kanskje husker, har Snåsakokken og jeg tradisjonelt sett ikke vært de mest romantiske på gavefronten. Det har stort sett handlet om at vi har trengt en hel del praktiske greier - og at vi rett og slett ikke har hatt tid til å finne noe fint i en fin butikk.

Nå, derimot, viser det seg at vi nærmer oss nye romantiske høyder! Yeah!


Hva er dette? Kan det være øredobber til meg? Som mannen har kjøpt helt selv, og truffet blink med samtidig?!?  


Pakken hadde han lagt på puta (dette blir nesten klissete...), og en bukett blomster sto klare på kjøkkenbordet. Og anledningen: vi har vært sammen i hele tre år! Vi, ass! Det føles på en måte som kort tid, på en annen måte som om vi alltid har vært sammen. Mister helt tidsperspektivet når det kommer til det der, så jeg tenker ikke så mye på det.

...og jeg, min romantiske jævel, hadde fremdeles ikke fått med meg at vi er blitt voksne og over på "seriøs-gaver", så jeg overrasket med hans helt egne 18-rings kransekake og en hel blåbærterte. Jeg skal ikke spise en bit engang, men det går nok ned i løpet av helgen kjenner jeg ham rett. For uinnvidde kan det høres ut som en litt kjip presang. For dem som kjenner Snåsakokken og hvor mange kransekaker han har gått glipp av den siste tiden, derimot, symboliserer det selvfølgelig kjærlighet. På høyt nivå! (og ja: han fikk også en liten haug med reisegaver fra Ljubljana for få dager siden).

Denne fredagen markerer dessuten et stort skille i Makrells liv. Hun har nemlig vært oppå kjøleskapet for første gang...




Oppunder taket er det grisespennende! Og ekstra stas at Melis står på gulvet og ser lengtende opp mens hun... breker?




 Hun kom seg ned igjen helt selv. Slik går no dagan. Gratulerer med dagen til oss, klissete sjææstepar!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar