Ingen skal plages med noe reisebrev ellerno, men det er klart at også Slovenia har sitt å by på hva gjelder design...
For en lampe- og lysekroneelsker som meg, var det nok av godbiter! Disse puppene var det rett før jeg demonterte og puttet i lomma.
Noen av gatelyktene var lysekroner! Genialt! Minner litt om den som henger utenfor "Blå" i Oslo, bortsett fra at denne sikkert virker også.
Futuristiske takter i det som vi tror er en bank.
Også de helt regulære butikkene følger opp med en og annen overraskelse. Vil ha oppblåsbar flamingo! Nå! Nok en ting jeg ikke visste at jeg savnet før jeg nå vet at det eksisterer.
En restaurant hadde kjørt gjennomført interiør av typen "slovensk landstil". Gulvet var til å spise opp (litt vanskelig å få opp i lomma siden puppelampa allerede lå der, sånn mentalt sett, så det fikk bli igjen)!
Blant Ljubljanas mange andre attraksjoner finner vi:
Fine folk, mange av dem med instrumenter...
...en hel del fasader og tak med stort behov for oppussing (man kan jo lure på hvorfor de enda ikke har kontaktet vår venn Alex? Da kunne jo flere ha lært seg engelsk i samme slengen?)...
...iskrem! Obs obs: "1 kule" tilsvarer omtrent tre norske kuler. "3 kuler" tilsvarer da "stappmett" - you do the math...
...en flott elv som renner gjennom byen og er omgitt av spisesteder og markeder...
...og, sist men ikke minst: flott natur. Dere trodde vel ikke dere ville slippe unna? De har til og med trær her. Yeah!
Festen ble holdt i skogen, ved en nydelig elv/foss. Men farlig, visstnok, siden mange ungdommer glemmer at steinene er griseskarpe, og skader seg og/eller dør i fylla her stadig vekk. Vi voksne er heldigvis alltid fornuftige.
Slovenske edderkopper kan sitt fag. Hvis denne edderkoppen fanger halvparten så mange fluer som jeg spiste is, har den hatt en rimelig ålreit pinse, og ligger nok med mageknip litt utpå siden.
Etter å ha hatt håndverkere både her og der, og nå sist på takterrassen der de legger membran og ny platting, burde jeg være den siste som blir sjokkert av å se en mann med hjelm utenfor vinduet mitt. For ikke å snakke om to. Når jeg er på et rom i 7. etg, derimot, og nettopp er kommet ut av dusjen...
Jeg må innrømme at jeg hylte høyt. Skikkelig høyt. Begge mennene lo godt, prøvde å få en kikk inn (jeg hadde heldigvis håndkle i hendig nærhet), og fortsatte med vinduspussen sin. På en søndag morgen.
At slike fortsatt eksisterer, i det minste i Slovenia, skal jeg bruke for alt det er verdt neste gang jeg blir latterliggjort (på en kjærlig og hyggelig måte, altså) fordi jeg inntil for få år siden ikke visste at man kunne vaske vinduer selv, uten å ringe vinduspusseren først... Disse kara er verdt en utenlandssamtale, tenker jeg.
Ja, ja.
Deilig å være hjemme igjen er det uansett. Leiligheten er blitt hjemme nå. Elsker det!
