Positiv tenkningTM

Jaja, det viste seg at jeg ikke overdrev beskrivelsen av hvor uhorvelig ulidelig kjedelige kursdagene denne uka ville bli... Når selv to biter banantwist (endelig er den tilbake i posen! Et under at ikke fler har den som sin favorittbit?) faller på stengrunn, og apatien tar overhånd igjen, ja da er det ille fatt. Virkelig ille.

Deilig da, å komme hjem til stadig nye oppdagelser og små fikse-ordne-heter.

Flere ganger i utpakkingsprosessen har det vist seg at jeg har flaks - eller god sans for timing kombinert med en ubevisst superhukommelse. Det resulterte i at påskepynt og påskeegg var noen av de få tilgjengelige tingene overhodet da påsken nærmet seg. Ingen kniver, ingen stekepanne, men påskeegg, det var i boks. Akkurat slik det skal være.

Så da kan du tro jeg var fornøyd da jeg i en av de tre eskene jeg orket å pakke ut av ikveld fant...

min hjemmesnekrede 17.mai-hårpynt! Yeah! Ikke et øyeblikk for tidlig! Tenk så utgjort det hadde vært å måtte lage en helt ny fordi jeg ikke fant den, og så finne den 18. eller 19. mai (og måtte gå med to stykker neste år - litt i overkant selv for meg!).

Og så kom jeg over en ting jeg glemte bort i haugen av loppefunn jeg viste frem her om dagen. Et koselig lite sølvplettfat, som foreløpig er bebodd av hårnåler og en tiara. Liker at ting speiler seg i det - og blankere skal det bli når sølvpussen melder sin ankomst!

Godt at et teit kurs ikke får ødelegge en hel dag, men bare litt over halve.

I løpet av uka er målet at det skal bli stadig ryddigere her, og stadig færre esker og blå poser. Da blir det straks koseligere å ta bilder også, tenker jeg. Hurra for det!