Det skal ikke mye til for å gjøre meg glad...

Noe av det beste med lørdager er (etter min mening) at det stort sett blir tid på dagen til å slække rundt, gjøre et par ærend og få litt dagslys i ansiktet (idag var det til og med kaldt nok til et flott sett røde roser i kinnene).

For oss har det nærmest blitt fast helgerituale å stikke innom i leiligheten på Bjølsen og se på fremgangen sammen. Drømme litt. Kaste idéer frem og tilbake, om alt fra plasseringen av et bestemt maleri, til hvorvidt det vil være en god idé å bestille noen kule neonbokstaver fra Danmark.

Badet ser forresten nå slik ut, og jeg stoler på at Herr Bademann har oversikt i alt kaos:

Får edderkoppassosiasjoner av alle rørene. Hvem vet hvilket som skal hvor? De har grafset skikkelig i betongen her for å få plass, og jeg tar meg i å håpe at den ustabile småbarnsforeldrenaboen har revet seg litt ekstra i håret... (Litt slemt - men det kommer naturlig akkurat i denne sammenhengen. "Han begynte!" ville jeg sagt i barnehagen...)

Ellers har jeg følelsen av at verden snakker litt ekstra bananspråk til meg om dagen. Se bare denne overskriften fra en nettavis her om dagen:

Og så var jeg i superkoselig og morsom bursdag, der vi fikk servert tre afrikanske retter. Og der sitter jeg med bananøredobbene pent dinglende og plastfrukt i håret og får... "Banana Ghana" til dessert! O lykke! Med appelsin og aprikoslikør og greier, det var snaskete snaskings! Og så, når magen var maks afrikansk mathappy, drar vertskapet frem den sjokoladekaka. Se hvordan jeg umiddelbart sporer av fra banantemaet, så god var den. Skulle lagt ut oppskrift her, men turte ikke skrive den opp av frykt for å lage den hele tiden. Har heller blitt lovet en reprise ved anledning...

Hvordan var din lørdag? :)