Året 2011 var i min leilighet også kjent som "Møll-året". Klesmøll ser altså slik ut:
Litt før påske begynte jeg å merke at det var små hull i de fleste av klærne mine. Et og annet hull hadde jeg merket tidligere også, men med katter i hus er det slikt man må regne med. På et tidspunkt tok det helt av, og jeg ringte den (hold deg fast) døgnåpne skadedyrtelefonen. Herr Skadedyrekspert to the rescue! Vi satte ut feller, som ser ut som små klissete klistremerker og er innsatt med feromoner som gjør hannmøllen gira. To minutter etter satt møllen i fella. Diagnose: møllparty in da house!
Prosessen videre var mer omfattende enn noen kunne forestilt seg (vel, sikkert noen, men ingen jeg kjenner):
Alt av tekstiler i hele leiligheten pakket og klart. En full lukket Statoil-henger, a.k.a. 76 IKEA-poser/20 pappesker/15 bager, ble kjørt til NRKs hemmelige frysecontainer...
I mellomtiden ble leiligheten gasset, og det ble spredt gift som skulle ligge lenge. Jeg ble midlertidig Frognerfrøken, og pusene fikk bo hos en snill venn. Jeg kunne ikke gå naken i 10 dager, og måtte shoppe og låne alt fra sko til undertøy. Behold the paljettsko! Best å gjøre det beste ut av det.
Frysecontaineren konka seff i påskeferien, og det tok tid å få tak i deler. Så måtte fryseprosessen startes fra scratch... -30 grader, brrr. Ut og shoppe mer! Fant blant annet klær med favorittmotivet:
Hengeren kom endelig tilbake fra frysing etter en hel måned (!!), og hoveddelen av jobben begynte: utpakking. Hver sekk, hvert plagg, hver stoffbit sjekkes for skader. Beholde, kaste, reparere, vaske? En emosjonelt krevende greie, viste det seg. Mange av de ødelagte tingene hadde jeg lagt mange timer og mye kjærlighet i.
Møllen var over alt, selv i klem mellom papirer i stabler.
Snille venninner hjalp til, og benyttet sjansen til å demonstrere at jeg muligens har nok bling og stæsj nå (yeah, right!)...
Jeg fikk klær i presang, som disse søte strømpene:
Vi bodde så godt vi kunne i kaoset mens lasset minket. Siste pose ble pakket ut i oktober (eskene gjenstår, og er fusjonert med dagens flyttelass som et annet aksjeselskap).
Etterhvert ble jeg god på å forholde meg til de ulike sidene av møllskader. Hull...
Slimete kapsler til larver, her i huset kalt møllsikkel...
Død hel møll, her i ferd med å prøve seg på et tyllstoff. Skikkelig vellykket sikkert...
Hel katt...
De små hvite prikkene er egg. Det var også mange sorte/grå prikker, det er mølldrit. Larvene var så ekle at de gikk i søpla med en gang, mens jeg prøvde å kvitte meg med den kravlende følelsen. Nasty little bastards...
Slik gikk no dagan!
Moralen med denne historien er: forebygging er alltid best, men det hjelper å vite hva man bør forebygge mot. Hvem tenker egentlig på mølltrusselbildet i dagens Norge til daglig? Nå gjør i det minste jeg (og mine venner) det.
Tips til deg: Sedertre i alle rom kan være en god start (fås på nettet, for eksempel HER). Alle vintage- og loppefunn bør fryses med en gang de er i hus (helst -30 i minst 5 dager, men -20 i et par uker knekker dem nok). Hunnmøllen er crappy på å fly, så klær som henger er "tryggere" enn klær som stables (OBS: i en frenzy-situasjon stemmer ikke dette, og de går på absolutt alt! Har kastet det som må være verdens første møllspiste paraply...). Gå gjennom alle stabler med tekstiler jevnlig for en liten sjekk/møllrazzia.
Gleder meg skikkelig til å pakke ut de siste eskene, så kan jeg riste litt på skuldrene, åpne proseccoen og erklære møll-året for over! Hurramegrundt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar